Last ned… - Martin Bekkelund

Hanen som falt i bryggekaret
Det var engang en tuppe og en toppe, som gikk utpå åkeren og spente og sparket og plukket.
Rett som det var, fant høna et byggkorn, og hanen en humlekoll, og så skulle de gjøre malt og
brygge juleøl.
"Jeg plukker bygg, og jeg melter malt og brygger øl, og ølet er godt!" kaklet høna.
"Er vørteren god og sterk?" sa hanen, og fløy opp på kanten av karet og ville smake; men da han
skulle bukke seg og drikke en tår, satte han i åflakse med vingene, og så falt han på hodet i
bryggekaret og druknet.
Da høna så det, ble hun så rent fra seg at hun fløy opp på peishylla og ga seg til å skråle og gråte:
"Fått, fått, fått skaæe! Fått fått, fått skaæe!" skrek hun i ett vekk, og ville aldri holde opp igjen.
"Hva skaær deg, tuppe hønemor, siden du sørger og gråter så?" sa håndkverna.
"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, og der ligger han død," sa høna; "derfor sørger og
gråter jeg."
"Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg male og smale," sa håndkverna, og til å male alt det den
kunne.
Da stolen hørte dette, så sa den: "Hva feiler deg kvern, siden du smaler og maler så?"
"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor sitter på murhylla og sørger og
gråter; derfor maler og smaler jeg," sa håndkverna.
"Kan jeg ikke annet, så skal jeg rikte," sa stolen, og ga seg til åknake og knirke.
Dette hørte døren; så sa den: "Hva feiler deg? Hvorfor rikter du stol?"
"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor sitter på murhylla og sørger og
gråter og håndkverna maler; derfor rikter og knirker og knaker og braker jeg," sa stolen.
"Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg skrelle og smelle," sa døren, og til å fly opp og slå igjen, og
låte og larme så det mest gikk i marg og ben.
Dette hørte flisdunken.
"Hvorfor skreller og smeller du så dør," sa den.
"Jo, toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor sitter på murhylla og sørger og
gråter, håndkverna maler og smaler, og stolen rikter og knirker; derfor skreller og smeller jeg," sa
døren.
"Ja, kan jeg ikke annet, så skal jeg fyke og ryke," sa flisdunken, og til å ryke så stua sto i en skodde.
Dette så riva som sto utenfor og tittet gjennom vinduet.
"Hvorfor ryker du så, flisdunk?" sa den.