Last ned… - Martin Bekkelund

"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa trebjørnen.
"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende i dag," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau
og mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i
stenrøysa, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp ekornet også.
Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun Mikkel rev, som gikk og lusket borti skogkanten.
"God dag, du Mikkel Snittom," sa kjetta.
"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa reven.
"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og
mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i
stenrøysa og trebjørnen i kjerret, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt
opp reven også.
Da hun hadde gått litt til, møtte hun en hare.
"God dag, du hoppende hare," sa kjetta.
"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa haren.
"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og
mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i
stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta,
og så tok hun og åt opp haren også.
Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en gråbein.
"God dag, du gråbein Glup," sa kjetta.
"God dag, du kjette, har du fått deg noe mat i dag?" sa gråbeinen.
"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og
mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i
stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare, og huskom meg, tar jeg ikke
deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp gråbeinen også.
Så gikk hun til skogs, og da hun hadde gått langt og lenger enn langt, over berg og djupe daler, så
møtte hun en bjørnunge.
"God dag, du bjørn Byksopp," sa kjetta.
"God dag, du kjette; har du fått deg noe mat i dag?" sa bjørnungen.
"Å, jeg har fått litt, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau og
mannen i huset og kjerringa i fjøset og bjellekua på båsen og lauvmannen i hagen og røyskatten i
stenrøysa og trebjørnen i kjerret og Mikkel Snittom og hoppende hare og gråbein Glup, og huskom
meg, tar jeg ikke deg og," sa kjetta, og så tok hun og åt opp bjørnungen med.
Da kjetta hadde gått et stykke til, så møtte hun binna, som rev i stubbene så fausken føk, så arg var
hun for det hun hadde mistet ungen sin.