Last ned… - Martin Bekkelund

Plankekjørerne
Reiser man om vinteren opp gjennom noen av de bygder i vårt land som har en livlig
trelastkommers, kan man knapt unngå å støte på bord- og plankekjørere. Det er ikke noe fornøyelig
bekjentskap. De staup og render de huler ut i veiene med sin uvørne kjørsel og de tunge lassene
sine, kunne være leie nok - det blir slingring og velting alt i ett. Men det er ingen ting imot å møte
disse timberveienes tyranner selv, når de sperrer ferdselen i rekker på tredve, firti, femti lass.
Den reisendes rett og velvære vedkommer ikke bordkjøreren mer enn den planken som ennu ikke er
skåret, eller det brennevin som ennu ikke er brent. Han tar hvil midt på veien og sperrer den så
lenge han finner for godt. Ferdesfolk får ta til takke med snefonnene langs veikanten, hvis de ikke
drister seg til å gjøre krav på litt av den halve veien de har lovlig rett til. Men by ikke bordkjøreren
knubbete ord ved en slik leilighet. Da er han like så ferdig med neven, som han er tilbøyelig til fred
og rimelighet når han blir buden på en pel brennevin. Men mindre må det ikke være; under hans
utrivelige, slitsomme liv blir brennevinet både mat og drikke og klær for ham.
Dette livet, denne evindelige brennevinsdrikkingen gjør dem naturligvis rent dyriske; og
plankekjørerne er ikke sjelden utskuddet fra de bygdelag som er utskjemt av naboskapet med byen.
Sin selskapelige oppdragelse får de på kipper og hvilesteder, sammen med omstreifende fantepakk
og bermen i byene; kalkegutter og slakterlømler som gir fiffkavaleren på Trinserudsalen og lignende
danseboder, er det uoppnåelige mønster for den yngre plankekjørende slekt i tale, manerer og
levemåte. Sin litterære kost søker plankekjøreren i toskillingsviser som selges av kurvmadammene
på gatehjørner og under trapper, og som besynger mord og drap, innbrudd og fryktelige hendelser.
Og likevel kan det hende en kold måneklar natt, når plankekjøreren drar til byen med sitt lass, at
man får høre en ren, opprinnelig melodi, liksom kjenne eimen av våt, vårlig gromuld. Men når han
tomreips reiser hjem igjen, er det brøl og beljing. I flokk og følge huier og skriker de og slår på
hestene, som sanseløst farer av sted i mørket. Sledene slingrer hit og dit, alt i ett velter en, og
merker, krittstreker og tall på hatter og gråkjoler blir visket ut i snefonnene. Rett som det er, setter
en hest ut fra veien, og svinger inn til en gård eller hytte hvor det er brennevin å få, - for av lang
vane kjenner de forfriskningsstedene likeså godt som sine herrer. Disse sjofle sjappene merker en på
lang avstand på det oppkjørte puddersukkeret i veien.
Jeg minnes et besøk på et slikt hvilested.
Utenfor Borrebekken står hest ved hest for plankelass og tomsleder; noen av dem har en dott tørt
høy å tygge på, og sauer og geiter som hører til huset, gnasker med dem. Fjellbønder, som har tatt
hvil her med varski-lassene sine, bringer litt avveksling i ensformigheten med sine maleriske
drakter og særmerkte skikkelser og ansikter; de sitter rundt en rød- og blåmalet tine og er i lag med
nisten under åpen himmel. En og annen kjører har vært nede ved bekken og vannet hesten sin, han
trenger seg frem gjennom myldret av sleder og hester, som han skjennes og bites med. Andre viser
seg bare i svalen, eller stikker hodet ut av stuedøren for å glo efter sine firbente kamerater.
Inne myldrer det av kjørere, edrue og drukne. Noen av det siste slaget trenger seg sammen omkring
skjenken, som ikke er annet enn et stort skap i det ene hjørnet av den lange lave stuen; en lang, tørr
kjerring står og skjenker ut blåhvit, osende finkel av en klunkeflaske i et halvpelmål som er
brunsvart av elde og flittig bruk. I det andre hjørnet durer det i en glohet kasse av en ovn, og det
stinker og damper av snesokker og gråkjoler på karene som sitter eller ligger og drar seg på
ovnsbenken. Langs bordet under det eneste vinduet i stuen sitter noen og tømmer halvpel efter
halvpel uten å mæle et ord; andre drikker og prater om bordskrivere og planketylvter, om kversill
og grosserere, om bakhun og kverke, om Blakken og Borka; og atter andre spiller kort.