Last ned… - Martin Bekkelund

uskapen sin. Men en morgen budeia skulle i fjøset, var buhunden borte og alle kyrne og alt ungfeet
med den. Hun til å gråte og si det til husbonden, må tenkte. Men han tenkte ved seg sjøl at det var
grannen som hadde tatt dem på fôr. Og det var det også, for da våren kom og det blei grønt i
skogen, så hørte de en dag fehunden kom gjøende og springende i skogkanten, og etter den kom alle
kvigene og alt ungfeet fram, og det var så blankt at det var en lyst åse."
I le av ilden la vi oss til hvile og fikk oss et par timers kvegende søvn på den nakne stengrunnen. Da
dagskjæret lyste over åsen, var vi ute på sjøen; for hallendingen, som istedenfor sitt eget usikre
fiskeri hadde foretrukket å følge med meg og bære fiskekurv og håv, hadde hentet gamle Christen
Bonna med båten. Jeg rodde opp over Bjørnsjøen og fisket i Smalstrøm og Hakloa. Det var gunstig
fiskevær, for det vekslet med solskinn og regnbyger hele dagen. Først sent om aftenen kom jeg
tilbake til byen, med fiskekurven full av ørret og hodet fullt av historier.