Last ned… - Martin Bekkelund

Så gjekk 'n uppå take og velta ned hella med ein handspikar, så røyken gjekk upp, og sia sov 'n
roleg og vart ikkje var meir den natté.
Da han hadde voré heime på Klomsrud ei litol ri', tok 'n upp åt Sterringjé på skytteri att, og den
fysste morgon råkå 'n frami ein stor reinsbukk i Klumpholé; han skaut tie skot på 'n, men trefte 'n
ikkje. Da høyrde 'n det ropte i Løvå-bergé:
"Imorgo kan du skjote, Jens Tom-skræill. Nå ha du gjeve bot."
Han Jens gjekk frå bukkjé og tenkte ikkje meir på skytteri den dagen, men gjekk heimatt åt setern.
Um morgon skaut 'n så mykjy at han mest ikkje orka å bæra all fuggeln, og da han va på heimvegen
ved nons-bel trefte 'n reinsbukken i Klumpholé att. Da stupte 'n for fysste skote; men det va ingen
som kunn minnast at det hadde voré skoté så stor reinsbukk på Vågå; hønné va så store at det fanst
ikkje pare ved døm, og døm sit over stabbursdørn på Klomsrud som ei store krone den dag i dag."
Nu kunne det være på tide å få seg en blund. Sir John og jeg delte brisken, Tor og Anders krøp
under den, Hans lå på gulvet, og Per Fuggelskjellé la seg på benken. Jeg sov trygt og rolig en stund;
men utpå natten kom det fire troll fra Høvringen med en stor reinsbukk på de lange nesene sine, og
den satte de på hodet ned gjennom pipen i Uløyhytten. Det ble så kvelende hett at det ikke var til å
holde ut; Storbekkjin og Per Gynt var i ferd med trollene inne i hytten, men Jens Klomsrud og sir
John sto på taket og ga bukken skudd på skudd nedigjennom pipen; til sist trakk de den opp efter
bakbenene, - men den sprang like godt og ble borte over Ronderyggen.
Jeg kjente en kjølig gufs, åndet friere, og våknet. Per Fuggelskjellé, som hadde måttet slå krok på
seg for å få plass på benken, småputret med Hans om at det var godt å få strekke litt på benene; for
å få rom til det, hadde han åpnet døren og stukket føttene ut.
"Pine du, skull det ikkje voré løileg å kokt kaffe på gruté, gut," hvisket han til Hans.
Anders slo seg til dem, og i halvsøvne hørte jeg at de en god stund puslet med kaffekjelen, og
småpratet om fehandel og slaktenaut, om Nordfjordhester og rensbukker, til jeg langt om lenge
sovnet. Først i grålysningen våknet jeg. Hele natten hadde det regnet og tordnet; da vi kom ut,
dekket tåken foten av Trollrondne, men det var klart i høyden, og toppen seilte over tåkehavet i fullt
tindrende sollys. Et bad i åen, og en dyktig frokost på ørret og renbiff; - så dro vi i morgenfriskheten
inn mellom Rondane, mens Hans og Per Fuggelskjellé tok veien nordover for efter Tors anvisning å
hente renbukken vi hadde skutt.