Last ned… - Martin Bekkelund

"Ja nok, jeg får vel hjelpe deg, siden du ikke orker sjøl," sa bjørnen.
Så skulle de til å nevne opp trærne.
"Toll, furu, tyri!" brummet bjørnen - grov i målet var han. Men dette var bare ett tre, for toll er ikke
annet enn furu, det heller.
"Ask, or, eik!" skrek reven så det gnall i skogen.
Så hadde han vunnet, og han fór ned og tok hjertet ut av grisen i én bit, og ville springe. Men
bjørnen ble arg for det han tok det beste på hele grisen, og fikk fatt i svansen på ham og holdt ham.
"Bi litt," sa bjørnen, og var vill.
"Ja, det er det samme, bestefar, vil du slippe meg, skal du få smake på honningen min," sa reven.
Da bjørnen hørte det, så slapp han taket, og reven opp etter honningen.
"Her på dette humlebolet," sa Mikkel, "holder jeg et løvblad, og under det løvbladet er det et hull
som du kan suge igjennom," sa han, og i det samme holdt han humlebolet opp under nesen på
bjørnen, tok vekk løvbladet, hoppet opp på steinen og satte seg til å glise og le; for det var hverken
humlebol eller honning, det var et vepsereir så stort som et mannehode, fullt med veps, og vepsene
yrte ut og stakk bjørnen i øynene og ørene og i munnen og på snuten. Og han fikk så mye å gjøre
med å kare dem av seg at han ikke hadde stunder til å tenke på Mikkel.
Fra den dagen er det at bjørnen er så redd vepsen.
3. De skulle ha åker i sameie
Det var engang bjørnen og reven skulle ha åker i sameie. De hadde en liten bråte oppi skogen, og
det første året sådde de rug. "Nå får vi dele som rett er," sa Mikkel; "vil du ha rota, så tar jeg
toppen," sa han. Ja, det ville bjørnen. Men da det hadde tresket, fikk reven korn, og bjørnen fikk
ikke annet enn taver og teger. Bamsen likte ikke dette, men reven sa det var så som de var forlikt
om. "I år er det jeg som har vinningen," sa reven, "et annet år er det du; da skal du ha toppen, og jeg
får nøyes med rota."
Men da våronna kom, spurte Mikkel hva bjørnen mente om neper. Jo, det var bedre kost enn korn,
sa han, og det mente reven òg. Da høsten kom, tok reven nepene, og bjørnen fikk kålen. Men da ble
bamsen så harm at han skilte lag med Mikkel med det samme.
4. Mikkel vil smake hestekjøtt
Så var det en dag som bjørnen lå og åt på en hest han hadde slått. Da var Mikkel ute igjen, kom
luskende og siklet på en godbit av hestekjøttet. Han gjorde kriker og kroker, til han kom bakenfor
bjørnen, så tok han til sprangs på den andre siden av hesteskrovet, og nappet en jafs med det samme
han rente forbi. Bamsen var ikke sen heller, han slo etter Mikkel, så han fikk tippen av den røde
halen i labben sin; siden den tid har reven hvit haletipp.
"Bi nå, Mikkel, og kom hit," sa bjørnen, "så skal jeg lære deg å fange hest." Ja, det ville Mikkel
gjerne lære, men han gikk ikke nærmere enn han trodde seg. "Når du ser det ligger en hest i en
solbakke og sover," sa bjørnen, "så skal du binde deg vel fast med taglet i rova, og hugge tennene i
låret på hesten," sa han.