Last ned… - Martin Bekkelund

Graverens fortellinger
En badegjest i Eidsvoll har ikke meget å ta seg til utenom det å skaffe seg den tilbørlige mosjon.
Allerede den neste dag søkte jeg derfor Per graver på Store Finstad, en god fjerdingvei sønnenfor
elven. I dette uordentlige redet av sammenstuvede uthusbygninger og våningshus fant jeg omsider
huset der han bodde. I stuen var der ingen, men i et skummelt kammers satt en gammel kjerring på
en krakk og spant. Jeg kom med noen spørsmål; på det første fikk jeg ikke annet svar enn et
målende blikk, det andre og tredje ble besvart med et "Hæ?". Da jeg endelig for fjerde gang spurte
om hun kunne si meg hvor Per graver var, svarte hun: "Å, det er vel en god fjerding til Graven
ennå." - "Nei, Per graver," skrek jeg. "Ja, Graven ligger østover, han får gå dalen fram, så kommer
han dit." Siden fikk jeg vite at neste gård hette Graven.
"Hu bestemor er tunghørt," sa en røst fra en dunkel krok, hvor det nu begynte å lysne. Det var en
jentunge med en mindre unge på armen.
"Kan du si meg hvor jeg skal finne Per graver?" spurte jeg henne.
"Han er inte hime," svarte hun.
"Vet du ikke hvor han er?"
"Han er vel på Styri hos a moster."
"Hvor ligger Styri henne?"
"På østsia."
"Er det langt dit?" spurte jeg.
"Je veit inte."
"Er ingen annen hjemme?"
"Nei, dem er til bryllups."
"Enn i neste stue?"
"Je veit inte."
I neste stue fikk jeg imidlertid vite det jeg trengte. Der var ikke annet for meg å gjøre enn å dra over
til Styri. Utenfor i svalen fant jeg den omtalte moster i skikkelse av en lang, tørr, middelaldrende
kone med det grå håret strøket opp under en sort lue. Med en viss vennlighet kom hun meg i møte
og sa: "Han få være så god å gå inn."
Nokså forsagt over den motgang jeg allerede hadde hatt, spurte jeg om ikke Per graver skulle være
her.
"Han skulle kanskje bestille grav for noen?" spurte hun.
"Nei, ikke det; jeg har hørt at han skal kunne så mange gamle eventyr og historier, og jeg hadde lyst
til å høre noen av dem," sa jeg.
"Ja så da! Ja, hadde Gamle-Anders, far hans Per, vært her, så - det var mann som kunne fortelle!
Når han begynte, så blei det mest aldri ende på."