Last ned… - Martin Bekkelund

Gutten som gjorde seg til løve, falk og maur
Det var en gang en mann som hadde en eneste sønn; men han levde i armod og usseldom, og da han
lå på det siste, sa han til sønnen at han ikke eide annet enn et sverd, et strieplagg, og noen
brødsmuler, og det skulle han få til arv. Da mannen var død, ville gutten ut i verden og friste lykken;
så bandt han sverdet om seg og tok brødsmulene og la i strieplagget til niste; for de bodde oppe i en
skogli, langt fra folk. På veien måtte han over et fjell. Da han var kommet så høyt at han kunne se ut
over vidda, fikk han se en løve, en falk og en maur, som sto og trettet omkring en død hest. Gutten
ble ille ved da han så løven; men den ropte på ham, og sa at han skulle komme og skille tretten
imellom dem, og skifte hesten slik at hver fikk det han burde ha.
Gutten tok sverdet og skiftet hesten så godt han kunne; løven ga han skrovet og største parten;
falken fikk noe av innmaten og noe annet småtteri; men mauren fikk hodet. Da han hadde gjort det,
sa han: "Nå synes jeg det er rett delt. Løven skal ha det meste, for han er størst og sterkest; falken
skal ha det beste, for han er fin og fysen; mauren skal ha skolten, for han kryper i kroker og kriker."
Ja, den delingen var de vel nøyd med alle sammen, og så spurte de hva han skulle ha for det han
hadde skiftet så vel imellom dem. "Har jeg gjort dere en tjeneste, og De er nøyd med det, så er jeg
velnøyd," sa han; "men betaling skal jeg ikke ha." Jo, det skulle han ha, sa de. "Vil du ikke ha
annet," sa løven, "så skal du få tre ønsker." Men gutten visste ikke hva han skulle ønske seg. Så
spurte løven om han ikke ville ønske at han kunne skape seg om til en løve, og de to andre spurte
om han ikke ville skape seg om til falk og til maur. Det syntes han kunne være både godt og vel, og
så ønsket han seg det.
Han kastet sverdet og strieplagget, skapte seg om til falk og la til åfly. Så fløy han til han kom over
et stort vann; men da han kom utpå, ble han så trett og så sårvinget at han kunne ikke fly lenger, og
da han så et brattberg som sto opp av vannet, satte han seg på det og hvilte seg; han syntes det var et
underlig berg, og gikk omkring på det en stund.
Men da han hadde hvilt ut, skapte han seg til en falk igjen og fløy avsted, til han kom til
kongsgården; der satte han seg i et tre utenfor vinduene til kongsdatteren. Da hun så fuglen, fikk
hun lyst til å fange den. Hun lokket den til seg, og da falken var kommet innenfor, sto hun ferdig, og
- husj - slo kongsdatteren vinduet igjen, tok fuglen og satte den i et bur.
Om natten gjorde gutten seg til maur og krøp ut av buret, og så skapte han seg til den han var, og
gikk bort og satte seg hos kongsdatteren. Da ble hun så redd at hun ga seg til å skrike, så kongen
våknet og kom inn og spurte hva som var på ferde.
"Det er noen her!" skrek kongsdatteren. I det samme var gutten maur, krøp inn i buret og gjorde seg
til falk igjen. Kongen kunne ikke se noen som var å bli redd for; så sa han til kongsdatteren at det
måtte være maren som trykket henne. Men ikke før var han vel ute av døren, så var det det samme
igjen. Gutten krøp ut av buret som en maur, ble så til den han var, og satte seg hos kongsdatteren.
Hun skrek høyt, og kongen kom og skulle se hva som var på ferde igjen.
"Det er noen her!" skrek kongsdatteren. Men gutten smatt inn i buret igjen, og satt der som en falk.
Kongen så og lette både høyt og lavt, og da han ikke så noe, ble han sint for han ikke kunne få
nattero, og sa det var noe tøv hun fór med; "skriker du slik én gang til," sa han, "så skal du bli var
det at kongen er far din."
Men kongen var ikke mer enn vel ute av døren, før gutten var hos kongsdatteren igjen. Den gangen
skrek hun ikke, enda hun var så redd at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg.