Last ned… - Martin Bekkelund

Bonde Værskjegg
Det var engang en mann og en kone som hadde en eneste sønn, og han hette Hans. Kjerringa syntes
han burde ut og tjene, og sa til mannen at han skulle reise med ham. "Du skal skaffe meg ham så
god at han blir mester over alle mestere," sa hun, og så la hun mat og en tobakksrull i en sekk til
dem.
Ja, de var hos mange mestere, men alle sa de kunne gjøre gutten så god som de var selv, men bedre
kunne de ikke gjøre ham.
Da mannen kom hjem til kjerringa med det svaret, sa hun: "Ja, jeg er like gla hva du gjør av ham,
men det sier jeg, at du skal skaffe meg ham til mester over alle mestere."
Så la hun mat og en tobakksrull i sekken igjen, og mannen og sønnen, de måtte av gårde.
Da de hadde gått et stykke, kom de på en is; der møtte de en som kom kjørende med en svart hest.
"Hvor skal dere hen?" sa han.
"Jeg skulle nok ut og ha sønn min i lære til én som var god til å lære ham opp; for kjerringa mi er
kommet av så godt folk at hun vil ha ham opplært til mester over alle mestere," sa mannen.
"Det treffer ikke ille," sa han som kjørte; "for det er jeg kar for, og slik en læregutt reiser jeg etter.
Stå bakpå du," sa han til gutten.
Så bar det avsted opp igjennom luften med dem.
"Nei, nei, bi litt!" skrek far til gutten; "jeg skulle ha visst hva du heter og hvor du bor?" sa han.
"Å, jeg er hjemme både nord og syd og øst og vest, og Bonde Værskjegg heter jeg," sa mesteren.
"Om et år kan du komme igjen, så skal jeg si deg om han er blitt så god," sa han. Så bar det avsted
med dem, og borte var de.
Da året var ute, kom mannen og skulle høre til sønnen. "Det er ikke gjort på ett år å bli utlært," sa
mesteren; "nå har han lært å gå langs etter krakkene." Ja, så ble de forlikt om at Bonde Værskjegg
skulle ha ham ett år til og lære ham opp helt, så skulle mannen komme igjen.
Da året var omme, møttes de på samme stedet igjen.
"Har han stått ut læren nå?" spurte faren.
"Nå er han min mester, og nå ser du ham aldri igjen," sa Bonde Værskjegg, og før mannen riktig
sanste hvor det ble av dem, var de borte, både han og gutten.
Da mannen kom hjem, spurte kjerringa om sønnen ikke kom, eller hvor det ble av ham.
"Å, Gud vet hvor det ble av ham," sa mannen, "det bar til værs," og så fortalte han hvordan det
hadde gått til.
Men da konen hørte det, at mannen ikke hadde greie på hvor gutten var henne, så sendte hun ham i
veien igjen. "Du skal hente gutten, om du så skal ta ham hos Gamle-Erik sjøl!" sa hun, og ga ham
med en matsekk og en tobakksrull.