Last ned… - Martin Bekkelund

fuglene, og dem blåste hun sammen med pipen sin. Da hun hadde overhørt dem alle i hop, saknet
hun ørnen; men litt etter kom den, og da hun spurte den, så sa den at den kom like fra Bonde
Værskjegg. Så sa kjerringa at den skulle følge mannen dit. Men ørnen ville ha noe å ete først, og så
ville den hvile ut til andre dagen, for den var så trett etter den lange veien at den mest ikke kunne
lette seg fra bakken.
Da den vel var mett og uthvilt, rysket kjerringa en fjær ut av stjerten på den og satte mannen
isteden, og så fløy den avsted med ham; men de kom ikke fram til Bonde Værskjegg før ved
midnattstider. Da de var fremme, så sa ørnen: "Det ligger råk og åtsler utenfor døren, men det skal
du ikke ense. De som er innenfor, sover så hardt alle sammen at de ikke er god for å våkne; men du
skal gå like bort i bordskuffen og ta tre brødstykker, og hører du en snorker, skal du nappe tre fjærer
av hodet på ham, han våkner ikke for det."
Mannen gjorde så; da han hadde fått brødstykkene, nappet han først én fjær. "Uff!" skrek Bonde
Værskjegg. Så nappet han én til, da skrek han "uff!" igjen; men da han nappet den tredje, skrek
Bonde Værskjegg så mannen trodde det skulle revne både murer og vegger, men han sov like godt.
Så sa ørnen hvordan han skulle bære seg at siden, og det gjorde han. Han gikk til fjøsdøren, og der
støtte han seg mot en kampestein; den tok han opp; under den lå tre skårefliser, dem tok han også
opp; så banket han på fjøsdøren, og den gikk opp med en gang; han slapp ned de tre brødsmulene;
så kom det fram en hare og åt dem; den tok han. Ørnen ba ham rykke tre fjærer ut av stjerten på
den, og sette haren, steinen og skåreflisene og seg selv isteden, så skulle den frakte dem hjem.
Da ørnen hadde fløyet et langt stykke, satte den seg ned på en stein. "Ser du noe?" spurte den.
"Ja, jeg ser en kråkeflokk komme flyvende etter oss," sa mannen.
"Vi får vel reise et stykke til, vi da," sa ørnen, og satte avsted.
Om en stund spurte den: "Ser du noe nå?"
"Ja, nå er kråkene tett innpå oss," sa mannen.
"Slipp nå ned de tre fjærene du nappet av hodet på ham," sa ørnen.
Ja, mannen gjorde så, og med det samme han slapp dem, ble fjærene til en korpeflokk, som jaget
kråkene hjem igjen.
Så fløy ørnen langt bort med mannen; til sist satte den seg på en stein for å hvile. "Ser du noe?" sa
den.
"Viss på det er jeg ikke," sa mannen, "men jeg synes jeg ser noe kommer langt borte."
"Vi får vel reise et stykke til da," sa ørnen.
"Ser du noe nå?" sa den om en stund.
"Ja, nå er han like innpå oss," sa mannen.
"Du får slippe ned skåreflisene som du tok under gråsteinen ved fjøsdøra," sa ørnen.
Ja, mannen gjorde så, og med det samme han hadde sloppet dem, vokste de opp til en stor, tett skog,
så Bonde Værskjegg måtte reise hjem etter økser for å hugge seg igjennom.