Last ned… - Martin Bekkelund

"Jeg har ikke skillinger," sa kløvkaren.
"Ja, så får du ikke komme over; men du har vel varer?" sa gutten. Ja så fikk han en halvpott
brennevin, og den slo han i trøyeermet sitt.
En stund etter kom det én med en geitedrift og ville over broen.
"Du kommer ikke over før du betaler toll," sa gutten. Ja, han var ikke rikere han enn de andre; han
hadde ikke penger; men så ga han gutten en liten geitebukk, og så kom han over med driften sin.
Men gutten tok bukken og tråkket ned i en ambar han hadde tatt med. Da han kom hjem, spurte
kjerringa igjen:
"Hva fikk du i dag?"
"Å, det kom én med en brennevinskløv; han fikk jeg en halvpott brennevin av," sa gutten.
"Hva gjorde du med det?" sa kjerringa.
"Å, jeg gjorde som du ba meg jeg, mor," sa gutten; "jeg slo det i trøyeermet mitt."
"Ja, men det var galt det, sønn min; du skulle gått hjem etter en flaske og slått det på," sa hun.
"Ja, ti still du mor, det skal jeg gjøre en annen gang," sa gutten.
"Så kom det en mann med en geitedrift, han ga meg en liten geitebukk, og den tråkket jeg ned i
ambaren," sa han.
"Det var galt og galere enn galt det, sønn min," sa kjerringa; "du skulle ha bundet på den en vidju
og leid bukken hjem," sa mor hans.
"Ja, ti still du mor; det skal jeg gjøre en annen gang," sa gutten.
Neste dagen la han ned til broen igjen og skulle ta imot toll. Så kom det en mann med en smørkløv,
og ville over broen. Men gutten sa, han fikk ikke komme over før han betalte toll.
"Jeg har ikke noe å betale med," sa mannen.
"Ja, så får du ikke fare over," sa gutten; "men har du varer, kan jeg ta dem for god betaling," sa han.
Så ga mannen ham et smørstykke, da fikk han lov til å fare over broen og gutten strøk til
vidjuskogen, vred en vidju, satte den på smørstykket, og dro det hjem etter veien; men hvor han
gikk, ble det liggende igjen noe av smøret, og da han kom hjem, hadde han ikke mer igjen.
"Hva fikk du i dag?" sa mor hans.
"Det kom en mann med en smørkløv, han ga meg et stykke smør," sa gutten.
"Hvor har du det da?" spurte kjerringa.
"Jeg gjorde som du ba meg jeg, mor," sa gutten, "jeg bandt på smøret en vidju og leide det hjem;
men det ble borte på veien," sa han.
"Å du er en tull, og du blir en tull!" sa kjerringa. "Nå har du jo ikke noe for alt det strevet; men
hadde du vært som andre folk, kunne du hatt både mat og brennevin, både høy og redskap. Er du
ikke god for å stelle deg bedre, vet jeg ikke hva jeg skal ta meg til med deg. Kanskje du kunne bli