Last ned… - Martin Bekkelund

Så spurte gutten hva det var hun var så redd for.
Jo, hun var lovt bort til en haugebasse, sa hun, og første gangen hun kom under bar himmel, skulle
han komme og ta henne, og da gutten kom, trodde hun det var haugebassen; hver torsdagsmorgen
kom det bud fra haugebassen, og det budet var en drage, som kongen måtte gi ni velgjødde svin
hver gang den kom, og derfor hadde han satt ut at den som kunne fri ham for dragen, skulle få
kongsdatteren og halve riket.
Det sa gutten han skulle gjøre, og da det ble lyst om morgenen, gikk kongsdatteren til kongen, og sa
at det var én inne som ville fri ham for dragen og svineskatten. Da kongen hørte det, ble han glad,
for dragen hadde ett opp så mange svin at det snart ikke var flere igjen i hele kongeriket. Den dagen
var det nettopp en torsdagsmorgen, og dermed så strøk gutten dit dragen pleide komme og ta imot
svinene, og husbondkaren i kongsgården viste veien for ham.
Ja, dragen kom også, og han hadde ni hoder, og var så arg og sint at det fraste ild og luer da han
ikke så svinematen sin, og røk på gutten som han ville ete ham levende. Men husj - gjorde gutten
seg til løve, og sloss med dragen og rev av ham det ene hodet etter det andre. Dragen var sterk han
også, og han spydde ild og eiter. Men da det led på, hadde han ikke mer enn ett hode igjen; det var
det seigeste; til sist fikk gutten revet av det og, og så var det ute med dragen. Så gikk han til kongen,
og det ble stor glede over hele kongsgården, og gutten skulle ha kongsdatteren.
Men så var det en gang de gikk i hagen, da kom selve haugebassen farende, tok kongsdatteren og
fór bort igjennom luften med henne. Gutten ville etter med det samme; men kongen sa han ikke
skulle gjøre det, for han hadde ikke noen annen igjen, nå da han hadde mistet datteren. Men det
hjalp hverken bønn eller bud. Gutten gjorde seg til falk og fór av gårde. Men da han ikke så dem,
kom han i hug det underlige brattberget han hadde hvilt på første gangen han fløy ut. Han slapp seg
ned og satte seg der, skapte seg til maur og krøp ned igjennom en sprekk i berget. Da han hadde
krøpet en stund, kom han til en dør som var gjenlåst. Men han visste råd til å komme inn, han krøp
inn igjennom nøkkelhullet; der satt en fremmed kongsdatter og lysket en haugebasse med tre hoder.
"Jeg har nok gått riktig!" tenkte gutten ved seg selv, for han hadde hørt kongen hadde mistet to
døtre før, som trollene hadde tatt. "Kanskje jeg finner den andre også," sa han ved seg selv og krøp
inn igjennom nøkkelhullet på en dør til. Der satt en annen fremmed kongsdatter og lysket en
haugebasse, og han hadde seks hoder. Så krøp han igjennom et nøkkelhull til; der satt den yngste
kongsdatteren og lysket en haugebasse med ni hoder. Han krøp opp på leggen hennes og kløp
henne; så skjønte hun det var gutten som ville tale med henne, og så ba hun haugebassen om hun
ikke fikk lov til å gå ut litt. Da hun kom ut, var gutten den han var igjen, og så sa han til henne at
hun skulle spørre haugebassen om hun aldri skulle komme derifra og hjem til far sin. Så gjorde han
seg til maur og satte seg på foten hennes, og så gikk kongsdatteren inn igjen og tok til å lyske
haugebassen.
Da hun hadde holdt på med dette en stund, falt hun i tanker. "Du glemmer å lyske meg; hva er det
du grunder på?" sa trollet.
"Å, jeg grunder på om jeg aldri skal komme herifra og hjem til min fars gård," sa kongsdatteren.
"Nei, det gjør du aldri," sa haugebassen; "ikke før noen finner det sandkornet som ligger under den
niende tungen i det niende hodet på den dragen som far din skattet til. Men det finner ingen. For
kommer det sandkornet over berget, så sprekker alle haugebassene, og berget blir til et forgylt slott,
og vannet til engmarker."
Da gutten hørte det, krøp han ut igjennom alle nøkkelhullene og gjennom sprekken ut på berget; der
gjorde han seg til falk, og fløy dit som dragen lå. Så lette han til han fant sandkornet, under den