Last ned… - Martin Bekkelund

"Nei, kors!" sa hun, "jeg kan nok tie; og si meg bare til når kona får vondt, så får jeg hjelpe så godt
jeg kan."
Der gikk noen tid, så kom den samme mannen en natt inn til kurvkonen og ba henne følge med.
Hun sto opp og tok på seg; han gikk fore og hun efter, og før hun visste hvor de var eller hvorledes
det gikk til, var hun inne i berget, hvor dronningen lå i sengen og var i barnsnød. Det var en stue,
som var staselig, mest som en slottssal, og kurvkonen syntes hun aldri hadde vært noe sted hvor det
var så gildt.
Men da de vel var kommet inn, satte mannen seg på en stol og knep hendene sammen om knærne
sine, og når mannfolk sitter slik, kan en barselkone ikke bli forløst; det visste kurvkonen meget
godt. Derfor prøvde både hun og dronningen å gi ham mange ærender og ba ham snart gå efter ett
og snart efter et annet, men der han satt der satt han, og han rørte seg ikke av flekken. Til sist fikk
jordmoren et innfall.
"Nå er hun forløst," sa hun til mannen. "Hosdan gikk det til?" skrek han, og ble så forundret at han
slapp taket. I øyeblikket la den kristne konen hånden på dronningen, og med det samme var hun
forløst.
Mens mannen var ute for å få varmt vaskevann til barnet, sa barselkonen til kurvkonen:
"Mannen min liker deg nok du, men når du skal gå, så skyter han etter deg likevel, for han kan ikke
bryte arta; derfor må du skynde deg og smette bak døra i det samme du går, så treffer han deg ikke."
Da barnet var vasket, pyntet og kledd, sendte dronningen henne ut i kjøkkenet for å hente en
salvekrukke til å smøre øynene på det. Men slikt et kjøkken og slikt kjøkkentøy hadde hun aldri sett
make til. I rekkene var oppstilt de prektigste fat og tallerkener, og under taket hang panner, kjeler og
kjørrel, alt av rent sølv og så blankt at det skinte rundt alle veggene.
Men ingen kan tenkte seg hvor forundret hun ble, da hun fikk se at hennes egen tjenestepike sto der
og malte gryn på en håndkvern. Hun tok en saks og klippet et spuns ut av skjørtet hennes, uten at
hun merket det, og det gjemte hun.
Da hun var ferdig og skulle gå, kom hun vel i hu hva barselkonen hadde sagt, og smatt bak døren. I
det samme skjøt kongen en gloende sopelime efter henne, så ilden fraste av den.
"Traff jeg deg?" skrek han.
"Å nei," svarte konen.
"Det var bra!" ropte han.
Solen sto langt inn på gulvet da kurvkonen kom hjem, men piken, som alltid klaget over at hun var
matt og hadde vondt over korsryggen, lå og stønnet og sov enda. Hun vekket henne og spurte.
"Hvor har du vært henne i natt?"
"Jeg mor?" sa piken, "jeg har ingensteds vært det jeg veit, uten her i senga."
"Ja, da veit jeg bedre," sa konen, "dette spunset har jeg klipt ut av skjørtet ditt i berget i natt; du ser
det passer? Men således er ungdommen nå til dags; i forrige tider leste folk sin aftenbønn og sang
en salme før de gikk til sengs, at slikt trollskap ikke skulle ha noen makt, og jeg skal også lære deg
å ta Vårherre for øyne; for du kan vel begripe at du må bli matt og klein og få vondt over ryggen, og
at jeg heller ikke får stor nytte av deg, når du skal tjene dem om natta og meg om dagen."