Last ned… - Martin Bekkelund

Hårslå, som aldri ville hjem gå
Det var engang en kjerring som hadde en gutt og en geit. Gutten hette Espen, og geita kalte de
Hårslå. Men det var ikke riktig venner og vel forlikte de to; for geita var ugrei og vrang, så som
geiter er, og aldri ville hun hjem gå til rette kveldsvordstid.
Så var det en dag Espen var ute og skulle ha henne hjem, og da han hadde gått en stund, så han
Hårslå høyt, høyt oppe i en berghammer.
"Kjære mi Hårslå, Hårslå! Du kan ikke lenger i hammaren stå, nå må du hjem gå; det er rette
kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat," sa han.
"Nei," sa Hårslå, "ikke før jeg har pillet den tua og den tua og den tua og den tua!"
"Ja, så klager jeg på deg til mor," sa gutten.
"Du kan det, så eter jeg i fred," sa Hårslå.
Så klaget Espen til mor si.
"Gå til reven og be ham bite Hårslå," sa mor hans.
Gutten til reven: "Kjære min rev! Rev bit Hårslå, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldsvordstid i
dag, jeg er sulten, vil ha mat," sa Espen.
"Nei, jeg skjemmer ikke snuten min med svinebust og geiteragg," sa reven.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til gråbeinen," sa mor hans.
Gutten til gråbeinen: "Kjære min gråbein! Gråbein, riv rev, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke
hjem gå til rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei," sa gråbeinen, "jeg sliter ikke tasser og tenner på en tørr reveskrott," sa han.
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til bjørnen og be ham slå gråbeinen," sa mor hans.
Gutten til bjørnen: "Kjære min bjørn! Bjørn, slå gråbein, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke
Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa bjørnen; "jeg vil ikke slite opp labbene for det, jeg."
Så klaget gutten til mor si.
"Ja, så gå til finnen," sa mor hans, "og be ham skyte bjørnen," sa hun.
Gutten til finnen: "Kjære min finn! Finn, skyt bjørnen, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke
rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha
mat!"
"Nei, jeg vil ikke," sa finnen, "jeg skyter ikke bort kulene mine for det, jeg."