Last ned… - Martin Bekkelund

Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv
Det var en gang en vær som sto på gjøsti og skulle gjøre seg fet; derfor levde han vel, og ble både
mett og stinn av alt det som godt var. Rett som det var kom budeia og ga 'n mer: "Et nå, vær; du
skal ikke være lenge her, i morgen skal vi slakte deg," sa hun.
Det er et gammelt ord, at kjerringråd skal ingen forsmå, og råd og drikk gis det for alt, så nær som
døden, "men kanskje det skal bli råd for den også denne gangen," tenkte væren med seg selv.
Så åt han tett, og da han var god og mett, stanget han ut døren og strøk sin vei bort i grannegården;
der gikk han til grisehuset, til en gris han var blitt så vel kjent med i marka, og siden hadde de støtt
vært venner og vel forlikt. "God dag, og takk for sist," sa væren til grisen.
"God dag, og sjøl takk for sist," sa grisen.
"Vet du hvorfor du har det så godt, og de gjør og steller deg så vel?" sa væren.
"Nei, nei," sa grisen.
"Mange munner tømmer snart en tønne, må vite; de vil slakte deg og ete deg," sa væren.
"Vil de det?" sa grisen, "signe maten når de har ett!" sa han.
"Vil du som jeg, farer vi bort i skogen, bygger hus og bor for oss sjøl; en sitter alltid best på egen
benk," sa væren.
Ja, det ville grisen også; "det er fagnad i fint følge," sa han. Og så la de i vei.
Da de hadde fart et stykke, møtte de en gås.
"God dag, godtfolk, og takk for sist," sa gåsa; "hvor skal det folket hen, som farer så fort i dag?" sa
hun.
"God dag igjen, og sjøl takk for sist," sa væren. "Hjemme hadde vi det altfor vel, derfor vil vi til
skogs og bo for oss sjøl; i egen heim er hvermann herre," sa han.
"Ja jeg har det også vel nok der jeg er," sa gåsa; "kunne jeg ikke få være med, jeg òg? Godt lag gjør
stuttere dag," sa hun.
"Med sladder og snadder bygger en hverken hus eller hytte," sa grisen; "hva skulle du gjøre da?"
"Med råd og lempe kommer en kryp så langt som en kjempe," sa gåsa; "jeg kan nappe mose og
dytte i veggfarene, så huset blir tett og varmt."
Ja så skulle hun få lov til å være med, for grisen ville gjerne ha det godt og varmt.
Da de hadde gått et stykke til - gåsa kunne ikke fare så fort hun - så møtte de en hare, som kom
hoppende ut av skogen.
"God dag, godtfolk, og takk for sist!" sa haren; "hvor langt skal dere labbe i dag?" sa han.
"God dag igjen, og sjøl takk for sist," sa væren; "hjemme hadde vi det altfor vel, derfor vil vi til
skogs og bygge hus og være for oss sjøl; når borte er fristet, er heimen best," sa han.