Last ned… - Martin Bekkelund

Gale-Mattis
Det var en gang en kjerring som hadde en sønn som hette Mattis. Men han var så tullet at han ikke
hadde vett på noen ting; ikke tok han seg stort til heller; men det vesle han gjorde, ble bakvendt
støtt, og aldri riktig; derfor kalte de ham aldri annet enn Gale-Mattis.
Dette syntes kjerringa var ille, og enda verre syntes hun det var at sønnen gikk der og aldri tok seg
annet til enn dra seg utmed veggene.
Tett ved der de bodde, gikk det en stor elv, og den var stri og slem åkomme over. Så sa kjerringa en
dag til gutten, at det var ikke vondt for tømmerskog der, den vokste mest innpå stueveggen; han fikk
hugge, drive fram, og friste å bygge bru over elven og ta toll, så hadde han da noe ågjøre og noe til
levemåte også.
Ja, det syntes Mattis også, for mor hans hadde sagt det; det hun ba om, det skulle han gjøre, det var
visst og sikkert, sa han, og det hun sa, det skulle være så og ikke annerledes. Han hugg tømmer og
drev det fram og bygde bro. Det gikk ikke fælende fort med arbeidet, men så hadde han da noe å ta
seg til mens det sto på.
Da broen var ferdig, skulle gutten stå nedved der og ta toll av dem som ville fare over, og mor hans
sa han skulle ikke slippe over noen uten de betalte toll; det fikk være det samme om det ikke støtt
var penger; varer var også god betaling, sa hun.
Den første dagen kom det tre karer med hver sitt høylass og ville over broen.
"Nei," sa gutten, "dere får ikke fare over før jeg har fått toll."
"Vi har ikke noe å betale med," sa de.
"Ja, så kommer dere ikke over; men det får være det samme om det ikke er penger; varer er også
god betaling," sa gutten.
Så ga de ham en høydott hver, så han hadde et lite kjelkelass; så skulle de få lov å fare over broen.
Så kom det en skreppekremmer, som hadde synåler og tråd og annet skreppegods, og ville over.
"Du får ikke fare over før du har betalt toll," sa gutten.
"Jeg har ikke noe å betale med," sa kremmeren.
"Du har vel varer?" sa gutten.
Så tok kremmeren fram et par synåler og ga ham; så fikk han fare over broen. Gutten stakk nålene
inn i høyet, og så reiste han. Da han vel var kommet hjem, så sa han: "Nå har jeg fått toll og noe til
levemåte!"
"Hva fikk du da?" sa kjerringa.
"Å, det kom farende tre karer med hver sitt høylass; de ga meg en høydott hver, så jeg fikk et lite
kjelkelass; og så fikk jeg et par synåler av en skreppekremmer," sa gutten.
"Hvor gjorde du av høyet?" sa kjerringa.
"Jeg tygde på det jeg; men det smakte ikke annet enn gress, så kastet jeg det på elva," sa gutten.