Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

denne romanen som krever at dens materiale måtte plasseres hundre år tilbake
i tid; sånn sett kunne den for sitt hovedprosjekt like gjerne være plassert i
samtiden; det vil si hundre år senere.
Tidsavstanden gjør imidlertid at spørsmål som ennå var aktuelle ved skrivetidspunktet,
kan fremstilles som ledd i en utvikling mot noe bedre, kanskje også
slik at de kamper som føres på flere plan på historienivå i romanen, har bidratt
til endring og fremgang. Men det oppstår problemer med et historisk materiale
og tidsavstand på hundre år når øyenvitner eller tradisjonsoverlevering ikke er
brukt i tekstformidlingen. Faren for anakronismer blir stor, og det er neppe tvil
om at blant annet romanens kjærlighetssyn er et tydelig anakronistisk element. 41
Det er etter alt å dømme også grunn til å spørre om den brede og romslige, av
og til humoristiske og storslagne, aksept av menneskelig dårskap og av noe
som fremstår som menneskelige grunnvilkår, gjør at de personer og hendelser
vi møter og lever med gjennom romanen, er ment å være allmennmenneskelige
eller transhistoriske, og altså ikke så mye betinget av de forhold de lever under?
I og for seg er spørsmålet kanskje feil stilt, for det falt muligens utenfor
forfatterens tenkemåte å skille på denne måten. I en hardbarket kamp for
tilværelsen kommer grunntrekkene ved menneskelivet lettere til syne, men
løsningsforsøkene, overlevelsesteknikken, er betinget av de gitte geografiske og
klimatiske forhold og av et sosialt, økonomisk og politisk system som gir mye
til de få og lite på deling til de mange.
Men Normann er ikke en som dikter av indignasjon eller raseri, og politiskideologisk
er hun mer av en nostalgiker, romantiker og tradisjonsbevarer
samme hvor mye hun maner frem et bilde av den smale kant under de høye
fjell der folk må leve og bo og klore seg fast og slite seg frem. Hun gir et bredt
og rikt bilde av livet før, sett med årvåken nærhet til personer og hendelser,
med bakgrunn i faktiske begivenheter, men formidlet som om det helt selvsagt
lar seg gjøre å fortelle hvordan det den gang egentlig var.
Hva er da en historisk roman hvis Dengang - bare i liten grad kan sies å være
det? La oss først slå fast slik at ingen misforstår på dette punktet: Hvis vi
bestemmer og definerer en genre eller en type roman som for eksempel den
41 Liv Helene Willumsen peker i sin doktoravhandling En narratologisk studie i Regine Normanns
forfatterskap (Willumsen 2002, s. 287-288) på nettopp dette at romanens kjærlighetssyn –
sterkt støttet av bygdefolket gjennom petisjonen til prost og biskop for Jochum og Margrete
– er et slikt anakronistisk element, noe som hører til i en annen tid og under andre forhold.
100