Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

seie, men usannsynleg er det neppe. Og det samiske ordet for vind har eg berre møtt i eit ordtak: “Når sola går ned i ein sekk, så står ho opp i ein bekk!” Til norsk språkbruk å vere lyder det nesten hjelpelaust, men meininga var at når sola gjekk ned bak ei skodderand eller -dott, varsla det vind og nedbør neste dag. Og ciegga vil seie “regntjuka, havskodde” eller også “skydott”, mens biegga er vind. Min konklusjon er at Regine Normann er på solid tradisjongrunn der folketru og folketradisjon er bakteppe for handlinga, men at ho i meir fortetta scener gjer med dette stoffet som med dei historiske fakta: Ho komponerer frie opptrinn. Ho vil nok i utgangspunktet teikne historisk rette tidsbilete, men gir ikkje avkall på licentia poetica. Som eit døme på dette kan eg nemne at det er sagt i Krabvaag at Per Nilsa- Karen hadde religiøse grublerier kvar haust heilt sidan ho som fjortenåring ”var blit vakt til syndserkjendelse af den fjeldfinnen, som reiste om og holdt møder” (Normann 1905, s. 5). Dette verkar kjent, her aner vi ei læstadiansk forkynning på siste halvdel av 1800-talet. Meir anakronistisk fortonar Rein-Ellen si ofring av Sarak seg, til eit Vesterålen på første halvdel av 1800-talet å vere. Men eg iler med å skyte inn at siste gong den sørsamiske runebomma var i bruk i Hattfjelldalen skal ha vore i 1860 (Holmberg 1987, s. 92). Så all den stund min skepsis er fundert på synsing, kan det vere like greitt at at Regine Normann til så lenge får ha siste ordet, også kronologisk. Referanser Bäckman, Louise (1975). Sávja. Föreställningar om hjälp- og skyddsväsen i heliga fjäll bland samerna. Stockholm: Almqvist & Wiksell International. Bang, A.C. (1901-1902). Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter. I serien Skrifter udgivne af Videnskabsselskabet i Christiania. Christiania: I commission hos Jacob Dybwad. Friis, J.A. (1887). Ordbog over Det lappiske Sprog med Latinsk og Norsk Forklaring. Udarbeidet og med offentlig Understøttelse udgivet av J. A. Friis. Christiania: I commission hos Jacob Dybwad. Holmberg, Uno (1987). Lapparnas religion. Uppsala Multiethnic Papers, nr. 10. Andra tryckningen, 1989. Uppsala: Reprocentralen HSC. 280
Holtsmark, Anne (1970). Norrøn Mytologi: Tru og mytar i vikingtida. Oslo: Det Norske Samlaget. Lid, Nils (1936). “Folketru. Magiske fyrestellingar og bruk”. I Nordisk kultur, XIX, s. 3-76. Oslo: H. Aschehoug & Co., Stockholm: Albert Bonniers Förlag, København: J. H. Schultz Forlag. Normann, Regine (1912). Dengang -. Kristiania: H. Aschehoug & Co. Normann, Regine (1905). Krabvaag. Kristiania: H. Aschehoug & Co. Normann, Regine (1908). Stængt. Kristiania: H. Aschehoug & Co. Straume, Rolv (1962). Bø bygdebok, bind 1. Tromsø: Bø kommune. 281
Page 1:
LIV HELENE WILLUMSEN (red.) Regine
Page 4 and 5:
1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
Page 6 and 7:
Innhold Liv Helene Willumsen: Innle
Page 8 and 9:
Liv Helene Willumsen Innledning Reg
Page 10 and 11:
Hun hadde anlegg for boklig lærdom
Page 12 and 13:
erfaringer - med refleksjonens ette
Page 14 and 15:
ikelig med hvilepauser mellom handl
Page 16 and 17:
Alle artiklene er nyskrevne til den
Page 18 and 19:
Hans H. Skei foretar i artikkelen
Page 20 and 21:
menneske. Gjennom drøfting av even
Page 22 and 23:
Illustrasjoner Illustrasjoner til d
Page 24 and 25:
Introduksjon til Krabvaag (1905) Re
Page 26 and 27:
Eva Jensen Nokre ord om Regine Norm
Page 28 and 29:
Klasseperspektiv. Denne romanen er
Page 30 and 31:
Rolf Gaasland Tilliten til det som
Page 32 and 33:
innens ”heimstad”, Bø i Vester
Page 34 and 35:
annen måte, enn Willumsen gir uttr
Page 36 and 37:
efinner seg i. I Krabvaag er disse
Page 38 and 39:
drar til Amerika, ikke fordi han ma
Page 40 and 41:
38 Og mens han ga dem, sto sauene p
Page 42 and 43:
Analysen viser at romanen gir sin t
Page 44 and 45:
42 en Fest som skal skaffe de Næb
Page 46 and 47:
Normann, Regine (1905). Krabvaag. S
Page 48 and 49:
Foto: Laila Sæther 46 HERUNDER HVI
Page 50 and 51:
hans første sønn skulle ha samme
Page 52 and 53:
tellingen uttrykker om sorger og gl
Page 54 and 55:
indirekte stil. Dette får konsekve
Page 56 and 57:
eventyret til å fange henne inn og
Page 58 and 59:
fra overskydd himmel streifet akkar
Page 60 and 61:
den uforståelige religiøse billed
Page 62 and 63:
Fasteren Beskrivelser av personenes
Page 64 and 65:
62 Men hændte det, at prækenen bl
Page 66 and 67:
utgang berøres også, i og med at
Page 68 and 69:
tolke som en følelsesmessig reaksj
Page 70 and 71:
Positivt i fortellingens verdisett
Page 72 and 73:
I tillegg har skolelæreren visse f
Page 74 and 75:
Man kan fornemme samme klangbunn i
Page 76 and 77:
Forfatterskapets midtfase Illustrat
Page 78 and 79:
studenter fra 1893. Det er antydet
Page 80 and 81:
Romanstoffet er altså sprikende. B
Page 82 and 83:
Bertelsen forklarer det slik: ”ga
Page 84 and 85:
Boka i boka: Naturens lov i aandens
Page 86 and 87:
gradvis bli overnaturlig. Til slutt
Page 88 and 89:
elevene sugne på å få bruke sin
Page 90 and 91:
For Ragna er lærergjerningen vikti
Page 92 and 93:
metoder har ikke fått gjennomslag.
Page 94 and 95:
hvordan hun prøver å etterleve de
Page 96 and 97:
Introduksjon til Dengang - (1912) M
Page 98 and 99:
Hans H. Skei Dengang - som historis
Page 100 and 101:
normale, selv om den også gir stem
Page 102 and 103:
denne romanen som krever at dens ma
Page 104 and 105:
fortidsbeskrivelser i Dengang - ; n
Page 106 and 107:
naturlige ting romanen omfatter. Pe
Page 108 and 109:
minst de sjelstilstander romanen p
Page 110 and 111:
med si ”Han drekk, han som vi ann
Page 112 and 113:
fremstilling av Nordland slik det e
Page 114 and 115:
Danmark får ret til at råde over
Page 116 and 117:
dem, som bønder og embedsmænd der
Page 118 and 119:
Forestillinger om barnet er en insp
Page 120 and 121:
Færøsk litteratur Færøsk litter
Page 122 and 123:
Lidt yngre end Súsanna Helena Patu
Page 124 and 125:
”Eg oyggjar veit, sum hava fjøll
Page 126 and 127:
hvor forestillingen om en egen fær
Page 128 and 129:
126 skøn som Brynhild Budlesdatter
Page 130 and 131:
Marnersdóttir, Malan (2003). "Inte
Page 132 and 133:
Toril Emilie Sverdrup ”Ringelihor
Page 134 and 135:
De erfaringene jeg hadde med meg fr
Page 136 and 137:
tårnet og henter prinsessen, drar
Page 138 and 139:
hjemmemiljøet brukes lite tid på.
Page 140 and 141:
Når dyp erkjennelse kobles til han
Page 142 and 143:
vi kan puste lettet ut når alt gå
Page 144 and 145:
I tillegg til denne formmessige ryt
Page 146 and 147:
Det jeg har erfart som en spesiell
Page 148 and 149:
Egan, Kieran (1991). Primary Unders
Page 150 and 151:
setter prinsen seg på ryggen til b
Page 152 and 153:
læringsprosessen separat. Didaktik
Page 154 and 155:
(Ibid., s. 135.) Dette modellen har
Page 156 and 157:
Resepsjon av eventyret ”Ringeliho
Page 158 and 159:
gir teksten respons - tegningene vi
Page 160 and 161:
nesten ut som han er på vei inn vi
Page 162 and 163:
160 ”Hvem er det som tar katta mi
Page 164 and 165:
gir teksten respons. Effekten komme
Page 166 and 167:
Sigríður Eyþórsdóttir Å bli e
Page 168 and 169:
Moralen? Et eventyr, både tragisk
Page 170 and 171:
til figurteater, 63 og disse to fol
Page 172 and 173:
Kjersti Germeten ved Oslo Nye Dukke
Page 174 and 175:
Dessuten ble hun engasjert som even
Page 176 and 177:
Grunnleggeren av det første tyske
Page 178 and 179:
gudstjeneste. Folk valfartet til de
Page 180 and 181:
le sjelden underlagt sentralkirkeli
Page 182 and 183:
Regine Normann slår ikke bare et s
Page 184 and 185:
et nordlandsk barnepublikum like f
Page 186 and 187:
Vivi Halvorsen Med Regine Normanns
Page 188 and 189:
Invitasjonene ble flere og skolene
Page 190 and 191:
Kirsten Johannessen ”Havmannens s
Page 192 and 193:
Dette eventyret utkom første gang
Page 194 and 195:
og forlatt av den hun elsker mest i
Page 196 and 197:
Referanser Berseth Nilsen, Kaj (199
Page 198 and 199:
fantastisk litteratur. Fantastisk l
Page 200 and 201:
gruppene eller klassene som ville d
Page 202 and 203:
Det første bildet viser kvinna som
Page 204 and 205:
Tre illustrasjoner av Regine Norman
Page 206 and 207:
Jon-Egil Korsvold Fargevalg En anal
Page 208 and 209:
Fargesymbolikken I de fleste mytolo
Page 210 and 211:
eholde friheten. Det var nok en van
Page 212 and 213:
Turner, Victor (1967). The Forest o
Page 214 and 215:
Kontrastene og den tydelige karakte
Page 216 and 217:
dette eventyret trylles Karianna li
Page 218 and 219:
Ann Sylvi Larsen Regine Normanns No
Page 220 and 221:
sannhetsgehalten i det som fortelle
Page 222 and 223:
merkverdig hendelse som både forte
Page 224 and 225:
Her er begynnelsen av utsagnet gjen
Page 226 and 227:
i historien: ”...og sant er det e
Page 228 and 229:
gehalt i forhold til de øvrige sag
Page 230 and 231:
og ironi i sterkere grad enn i rest
Page 232 and 233: 230 - Nu synes eg du Sivert Jakobsa
Page 234 and 235: om draug, dauinger og skrømt skal
Page 236 and 237: Dette blir avslutningen på sagnsek
Page 238 and 239: Sidsel Krosby Meløe Regine, Jesusg
Page 240 and 241: I hver av disse to sagnsamlingene f
Page 242 and 243: Da berget åpnet seg, så hun Jesub
Page 244 and 245: underjordiske åpnet da en liten sp
Page 246 and 247: Forfatterskapet generelt Illustrat
Page 248 and 249: og i forlengelsen av det, problemst
Page 250 and 251: 248 Annekskirken, der presten holde
Page 252 and 253: ekteskap mellom datteren, Paulina,
Page 254 and 255: En figur som broder Tallaksen virke
Page 256 and 257: Helga er i det vesentlige et sjølp
Page 258 and 259: 256 Omstændelig børstet Mikkel ru
Page 260 and 261: hun: ”Gaar du til Maarsund saa be
Page 262 and 263: 260 et kjærtegn - ikke éngang fø
Page 264 and 265: forholdet til hans barn. Det var fi
Page 266 and 267: egne samlinger. Det gjelder kanskje
Page 268 and 269: fortelling. Det kler dem overlag go
Page 270 and 271: Finn Myrvang Regine Normann og folk
Page 272 and 273: og går samtidig? I røynda manglar
Page 274 and 275: hjelpemiddel til å rekne ut kva ti
Page 276 and 277: Men ofte er vardøger meir dekkande
Page 278 and 279: I Krabvaag opptrer forresten ein an
Page 280 and 281: stod hun paa en liten strimmel av j
Page 284 and 285: Erna Myhre Storfjord Regine Normann
Page 286 and 287: deprimert og langt nede. Følelsen
Page 288 and 289: ikke lese gjennom noen av Regine No
Page 290 and 291: det skrevne ord ennå mer levende,
Page 292 and 293: edaktørarbeid, gjestelærar i skri
Page 294 and 295: framføring av sine oppsetninger i
Page 296: Laila Sæther Laila Sæther, f. 194
show all

Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?