Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Introduksjon til Dengang - (1912)
Med romanen Dengang - (1912) vendte Regine Normann tilbake til Nordland
som geografisk ramme etter å ha gitt ut Barnets tjenere (1910) og Faafængt (1911),
to romaner som handler om lærerinnen Ragna Størk og hennes arbeid i
Kristiania-skolen. Anmelderne av disse bøkene oppfordret Regine Normann
sterkt til å benytte den nordlige landsdelen som ramme, slik hun gjorde i sine
første bøker. Dette rådet fulgte hun, og resten av Normanns romanforfatterskap
legges til Nord-Norge.
Dengang - representerer et skille i forfatterskapet fordi det er Regine Normanns
første historiske roman. Boken har et bredt kulturhistorisk anslag og er
forløper til Eiler Hundevart, som ble publisert året etter. Disse to bøkene blir
stående som et mellomspill i Normanns forfatterskap. Etter Eiler Hundevart går
Normann igjen over til samtidsromaner, sjangermessig tilsvarende det hun
skrev før de to historiske romanene.
Litteraturhistoriene vektlegger positivt det skiftet i forfatterskapet som inntrer
med Dengang -. I tillegg til det historiske aspektet betones at romanen sterkere
enn Normanns tidligere bøker får fram nordlandske tradisjons- og kulturbilder.
Dengang - handler om presten Jochum Telman og Margrete Dahl og deres kamp
for kjærligheten. Handlingen utspiller seg i Bø i Vesterålen på første halvdel av
1800-tallet. Margrete Dahl mister sin tilkommende, Søfren, på havet like før de
skal gifte seg. Hun er høygravid da Søfren forulykker, og på grunn av en sterk
reaksjon på dødsfallet, føder hun et guttebarn for tidlig. Etterpå faller hun i
uvett av sjokket, og da hun våkner, ber hun om at presten skal komme til
henne med sakramentet. Foreldrene hennes frykter at hun er døden nær, og
faren henter presten. Dette blir det første møtet mellom Jochum Telman og
Margrete. Hun kommer seg over krisen og kvikner til litt etter litt. Presten
besøker henne ofte, og sterke følelser vokser fram dem imellom. Problemet er
imidlertid at en prest ikke kan gifte seg med en kvinne som har født et barn
uten å være gift. Dette skaper store problemer for dem, og lenge ser det mørkt
ut. En av Margretes beste støttespillere er Sørens mor, Gamlemoderen, som en
periode har omsorgen for Margretes lille gutt. Telmans konflikt står mellom
prestekallet og kjærligheten. Til slutt bestemmer Telman seg for å gå av som
prest, gifte seg med Margrete og starte som bonde. Men bygdefolket tar saken i
94