Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Kjærlighetshistorien ligger i front, mens skildringen av bygdemiljøet
orkestrerer det romantiske temaet. 5
Willumsen betrakter Krabvaag først og fremst som en kjærlighetshistorie (og er i
så måte enig med Kinck). Hun erkjenner at romanen også representerer en
form for heimstaddiktning (og at romanens Krabvaag er modellert over
forfatterinnens ”heimstad”), men hun vil, i motsetning til Jensen, høyne
Krabvaags verdi ved å tone ned dens aspekt av å være heimstaddiktning:
Krabvaag er ikke bare en roman om et lite sted nordpå, det er en roman om
store følelser som følger menneskene uansett hvor de måtte befinne seg.
Heimstaddiktningsaspektet kvalifiserer ikke for en plass i Willumsens temaformulering,
men temaformuleringen tar på den andre siden hensyn til de
karakterer og hendelser som er knyttet til folkelivsskildringen:
Jeg tolker det slik at Krabvaag innholdsmessig dreier seg om tap i ulike
varianter; tap av kjæreste og tap av nære personer – en tematikk av
allmennmenneskelig karakter. Min lesning underbygger romanens
tematisering av grunnleggende menneskelige erfaringer og kår. 6
Gjennom Willumsens analyse av Krabvaag blir vi minnet om at den betegnelsen
som samler mange tekster i én kategori, i dette tilfellet betegnelsen heimstaddiktning,
ikke nødvendigvis angir temaet i de enkelttekstene som hører hjemme
i kategorien. Knut Hamsun nektet i sin tid å betrakte sine nordlandsromaner
som heimstaddiktning, antakeligvis fordi han følte dette var en merkelapp som
ikke snakket til det tematisk viktige i romanene.
Jeg er likevel i tvil om hvorvidt Willumsens valg av temaformulering er den
beste. Det er riktig at mange av karakterene i Krabvaag erfarer tap i ulike
varianter, men jeg tror det er riktigere å kalle dette for et motiv, et viktig og
repetert motiv, men ikke et tema. Et motiv som repeteres fungerer i likhet med
hovedtemaet også sammenbindende, men et hovedtema skiller seg fra et
repetert motiv ved å favne over alle tekstens mange elementer.
Spørsmålet blir dermed om det er mulig å finne frem til en tematikk som
favner både kjærlighetshistorien og folkelivsskildringen. Jeg tror det er mulig,
og jeg tror det dreier seg om ”grunnleggende menneskelige erfaringer og kår”,
men jeg tror heimstaddiktningsaspektet er mer vesentlig, og vesentlig på en litt
5 Ibid., s. 246–47.
6 Ibid., s. 243–244.
31