Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

og forlatt av den hun elsker mest i hele verden. Dronningidentiteten er ikke
integrert i henne.
Også som mor må kvinnen lære og erfare at barnet bare er til låns. Barnet har
sitt eget liv og sine egne potensialer som kanskje ikke er i overensstemmelse
med det hun selv står for eller ønsker. Moren frykter også barnets likhet med
faren. Samtidig er det nettopp disse egenskapene hos faren hun selv har vært
tiltrukket av, slik at hun valgte å følge ham til en øde holme. Som arketyp er
Moren et samlebegrep som inneholder både positive og negative sider. Den
positive Mor er den altomsluttende, livgivende og kjærlige mor. Det negative
aspektet er den klamrende og oppslukende Mor som ”eter” sine barn og nekter
dem å fly ut i frihet. Kvinnen sloss mot sin egen trang til å eie barnet.
Den dagen gutten reiser av gårde til faren, føler hun seg sviktet og forlatt. Hun
gir derfor avkall på gavene fra mannen, bevisene på hans kjærlighet, og skyver
kisten med alt sammen ut på havet igjen. En vanlig reaksjon når man er redd
for å miste, er å trekke tilbake kjærlighet, eller flykte fra erkjennelsen av den.
Kvinnen i eventyret flykter imidlertid ikke fra sine såre følelser, men erkjenner
sin smerte og lengsel etter mann og sønn. Derfor får hun også en mulighet til å
komme ut av ensomheten og lengselen. Hun har ikke stagnert, videre utvikling
er fullt ut mulig. Men ikke uten kostnad. Valget er hennes.
I jungiansk forstand er individuasjonsprosessen en kamp mot det som hindrer
oss i å bli hele og harmoniske mennesker. Slik tolket har kvinnen nå en vei å gå
før hun kan forenes med sine indre krefter, som i eventyret er representert av
mannen og sønnen – begge maskuline krefter.
Kjærlighetens vilkår – i fortid, nåtid og fremtid
Denne kjærlighetshistorien kan skrives inn i nær sagt hvilken som helst tidsepoke.
Hva skjer når to mennesker med ulike forutsetninger ”finner hverandre”
og velger å leve sammen? Det kan være to mennesker fra ulike nivå i
samfunnet, med ulik samfunnsbakgrunn. Eller det kan være to med ulik etnisk
og kulturell bakgrunn. Ofte kommer problemene etter en stund. Den ideelle
måten å prøve å løse en slik konflikt på, er at begge parter jenker seg etter
hverandre. Begge må gi avkall på noe av sitt fortidige gamle, for å oppnå
tilsvarende av det fremtidige nye. Alternativet er at bare den ene gir avkall på
sitt, og tar på seg den andres verdier i stedet. I eventyret ”Havmannens sønn”
kan en tolkning være at det er det siste alternativet som følges. I den noe såre
192