Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

I hennes eventyr beveger gjerne hovedpersonene seg mellom to verdener. Det
overnaturlige er også sterkt til stede. Mangel på realisme vil ikke hindre barn å
lese tekstene. Mange barn ser ofte dette som et bilde eller en metafor. Det er
slett ikke sikkert at de er i stand til å uttrykke at det er et bilde eller metafor,
men de vil likevel være i stand til å forklare hva de har forstått av teksten,
dersom det nå skulle være et krav. Ut fra barnas litterære kompetanse og
erfaringer vil det være høyst forskjellig hva de leser inn i tekstene. Det er hvert
enkelt barns lesning som er relevant for han eller henne.
Muntlige fortellinger
Alle tekster som er godt fortalte, kan presenteres for barn, enten de er skrevet i
dag eller for hundre år sia, fordi barn liker gode fortellinger, med mindre de er
avlærte når det gjelder å like fortellinger. Gode fortellere leser ikke fra en tekst
– de forteller. Fortellinga kan gjerne ha en skrevet tekst som utgangspunkt.
Regine Normann var en stor forteller. Tekstene hun fortalte, skrev hun sjøl
ned. I dag går det en fortellervind over landet, og høgskoler og andre tilbyr
fortellerkurs som videreutdanning. Sjøl har jeg fortalt eventyr av Regine
Normann. Jeg har fortalt for voksne og opplevde svært god respons og en fin
samtale etterpå. Disse voksne var foreldre og besteforeldre som mente at
eventyrene så avgjort hadde noe å si dagens barn. Normanns eventyr er etter
mi mening enkle å bruke for å øve seg på å fortelle. Tekstene har mange avsnitt
og setningene er relativt korte. Det er derfor lett å lære seg eventyrene.
Unge illustratører
Spørsmålet er: ”Hvorfor skal man som litteraturformidler presentere Regine
Normanns eventyr?” Svaret er: Fordi hun forteller historier som har noe å gi
barn og unge. Den knappe formen gir leseren mulighet til sjøl å skape sine
egne bilder. Regine Normanns tekster inviterer leserne til å bli meddiktere.
Ved to anledninger har vi ved Troms fylkesbibliotek invitert elever til å
illustrere eventyr av Regine Normann. Begge prosjektene skulle vise seg å bli
meget interessante og vellykkede. I april 2000 inviterte Troms fylkesbibliotek
de nitten deltakerskolene i prosjektet Positivt skolemiljø i Troms til å lese
eventyret ”Havmannens sønn” og lage illustrasjoner. Vi gjorde det klart at vi
ikke ønska ei A4-tegning fra hver enkelt elev, men et felles produkt fra de
197