Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

nettopp eventyrets form er sentral med tanke på å gripe barnet følelsesmessig
(Egan 1987, 1991). Dette er spennende kunnskap som gir en god bakgrunn for
å vurdere kvalitet på litteratur og skjønne mer av fenomenet ”trollbinding”.
Eventyret ”Ringelihorn”
Eventyret ”Ringelihorn” er et kunsteventyr, i og med at det har en kjent
forfatter. Samtidig knytter man det umiddelbart til den gruppen av
folkeeventyrene som kalles helteeventyr eller undereventyr (under, i
betydningen overnaturlig, mirakuløs). Oppbygging, handlingsgang, form,
språkbruk og fascinasjonselementer kjenner vi igjen fra eventyr som ”Soria
Moria slott”, ”Prinsessen på glassberget”, ”Kvitebjørn kong Valemon”, ”Per ,
Pål og Espen Askeladd” og andre. Regine Normann er svært tro overfor
eventyrstilen, samtidig som den skriftlige formidlingen gir mange utdypinger og
detaljer som forsterker muligheten for identifikasjon og forståelse. For
eksempel beskrives personenes tanker og følelser mer inngående her enn det vi
finner i folkeeventyr.
Helten i ”Ringelihorn” er en morløs prins som lever i et tett, nærmest
symbiotisk forhold til sin far, kongen. Han får ikke leke med andre barn og må
være i nærheten av faren hele tiden. Dette forklares med farens angst for å
miste sønnen på samme måte som han har mistet kona.
Da prinsen er 15 år, blir kongen livstruende syk og blir stadig verre. Av ei
gammel kone får prinsen vite om katta med de tre hårene på øresnippen som
er i fangenskap hos risen i kopperslottet, og at denne katta kan redde livet til
kongen. Prinsen pålegger seg selv oppdraget og vil av gårde. Første del av
turen tilbakelegges på slottets beste hest, men når hindringene blir for store,
dukker geitebukken Ringelihorn opp (Bukkens fulle navn er Ringelihorn,
Kringelihorn, Linken, Stinken, Pind for plunder i et klart horn (!)). Bukken
fører prinsen først til kopperslottet, hvor prinsen kommer ut med uforrettet
sak, og deretter til Hildreland, hvor prinsens nye deloppdrag er å hente den
vakre prinsessen av Hildreland for å gi henne til risen i kopperslottet som bytte
for katta. Prinsen forelsker seg hodestups i prinsessen, som holder til i et
utilgjengelig marmortårn, og glemmer oppdraget sitt. Først da han er dypt nede
i fattigdom og elendighet husker han på bukken, som har lovet å komme
dersom prinsen er i nød. Han roper på den med alle navnene og ber om det
han trenger for å hente prinsessen og fullføre oppdraget med å hente hjelp til
faren. Med geitebukkens hjelp kommer prinsen seg opp til toppen av marmor-
133