Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

vel og bli gla i hende, og gjennom hende i arbeidet og skolen” (ibid., s. 126).
Ved å formidle tvil og usikkerhet, står Ragnas overlegninger kanskje sterkere.
Og som en kraftfull avslutning på romanens presentasjon av Ragna og hennes
pedagogiske tanker, følger et avsnitt som tydeliggjør både den unge lærerinnens
idealer og virkeligheten:
Og fremfor alt – hun vilde lede dem til Gud; faa dem at fatte at hvad sol
og luft og regn og muld var for blomst og træ, var Gud for
menneskesjelen – uten ham visnet den, med ham blev arbeidet en lek og
livet vekst.
Og Ragna gikk fra barn til barn, retledet og snakket gode ord, og visste
ikke hvor timerne blev av.
Men efterpaa, naar barnene var gaat, slæpte hun sig utsuget og tom hjem
til tante Kari. (Ibid., s. 126.)
Også for den unge og idealistiske Ragna er skolen blitt et slit etter fire år i
Kristiania. Til sammen har hun nå vært lærer i ni år. Hun arbeider i en
skolehverdag som er fjern fra idealene hennes, og det tærer på kreftene hennes.
Ennå lar hun seg beruse av Drummonds tanker om å gi hver enkelt elev gode
vekstvilkår, for slik å lede menneskene til Gud, men stadig oftere tar hun
reservasjoner i forhold til sine egne tanker. Hun opplever noen lyspunkt når
barna åpent setter pris på henne, men idealene hennes gir henne mest av alt
ekstra arbeid og slit. Her forlater romanen henne.
Ragna Størk i Faafængt
Den neste romanen, Faafængt, begynner med en fortale og har to deler. I del I
forteller Margit Erle sin historie i tillegg til hovedhandlingen. Likevel har
Faafængt en mer helhetlig framstillingsform enn Barnets tjenere.
Fortalen uttrykker sterk sorg i naturlyriske bilder. Et menneske gråter over sin
urealiserbare livsdrøm: ”min deilige, faafængte livsdrøm” (Normann 1911, s.
VII). Det ville vie sitt liv til gagn for lidende medmennesker, men alt strevet
har vært nytteløst. Avstanden mellom drøm og virkelighet gjør mennesket dypt
ulykkelig.
Handlingen i del I begynner ett år etter at den første romanen slutter. Ragna
treffer tilfeldigvis Henrik Berger, og de gjenopptar kontakten. Men Ragna er
ikke lenger en livlig nordlandsjente. Hun opplever seg som utbrent av arbeidet
i skolen. Ingen av hennes visjoner er realisert, og hennes kritikk av læreplan og
89