Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Resepsjon av eventyret ”Ringelihorn”
Arbeidet med eventyret ”Ringelihorn” er et ledd i et forsknings- og
utviklingsprosjekt i litteraturdidaktikk i grunnskolens 2. og 4. klasse. Teorien til
Iser ble utprøvd ved mange skoler i en femårsperiode fra første til tiende klasse
(Susegg 2003). Teorien til Iser brukes i to trinn: ”Den hjelper oss til å forstå
lesinga som en trinnvis og dynamisk prosess og denne innsikten setter oss som
litteraturpedagoger i stand til å formidle litteratur på en slik måte at
læreplanenes mål for litteraturundervisning blir nådd.” (Ibid., s. 85.)
I og med at elevene i 2. og 4. klasse tegnet det de ”så” når de hørte
”Ringelihorn” opplest – er det tekstens repertoar og elevens repertoar som
kommer til uttrykk, og i leseprosessen kaller Iser det for ”det estetiske
objektet”. Slik Isers oppfatning av leseprosessen er lesersentrert, er konstruktivistisk
oppfatning av læring elevsentrert. I begge tilfelle trekkes elevenes
hverdagsvirkelighet (Ingebrigtsen 2000) inn som en basal faktor i leseprosessen
på den ene sida og i læringsprosessen på den andre. Elevene forsøker med
andre ord etter beste evne å gjengi de mentale bildene teksten har ansporet
dem til å skape.
Vårt spørsmål er: Hva med hverdagsvirkeligheten? Hva med fortolkningssystemene?
I en konstruktivistisk oppfatning av læring vil elevenes repertoar
klart være avhengig av hvor elevene har vokst opp. I et konstruktisvistisk
læringssyn konstruerer eleven sin egen kunnskap i læringsprosessen (Susegg
2003, s. 85).
Muntlig respons på teksten
”Hvem vil du være om du om du får ’gå inn i’ en av personene eventyret?”,
spør læreren. ”Jeg ville vært katta!” ”Jeg ville vært prinsessa, tårnet, bukken,
risen, prinsen, sverdet, rustningen”. Ivrige 2.-klassinger er med ”inn” i eventyret
”Ringelihorn”, og det er ingen som er i tvil om at teksten får en god
mottakelse hos elevene. Interaksjon mellom leser og tekst gir elevene mange
”mentale bilder” som de ser for seg når de hører teksten opplest av lærer.
Elevene skiller ikke på om perspektivet ligger hos en levende person eller en
død ting, for dem har alle ting menneskelige egenskaper.
Da læreren leste eventyret høyt, var det spennende å se på elevene. Det var en
del uro før læreren begynte å lese, men etter hvert satt det 25 musestille barn
og lyttet til teksten. Læreren stoppet opp for å spørre om elevene forstod
154