Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

indirekte stil. Dette får konsekvenser for innholdsmessig utlegning, noe jeg vil
forsøke å vise i analysen. Jeg leser fortellingen som en tematisk kretsing om et
bortsatt barns tap av foreldre, der barnets savn av familie og lengsel etter
gjenforening står sentralt. I forlengelsen av dette vil tolkningen av slutten være
av vesentlig betydning for totalforståelsen av teksten. Spørsmålet er om den
gode slutt realiseres og harmoni gjenopprettes.
I en fortelling som er så emosjonelt preget og som tar opp et så ømtålig emne
som ”Bortsat”, er fortellingens normative utsigelse vesentlig i en analysesammenheng.
Dorrit Cohn bruker uttrykket ”the second author”, den andre
forfatteren, for å begrepsfeste et normativt nivå i en skjønnlitterær episk tekst,
og dette uttrykket finner jeg vel anvendelig i forhold til analysen av ”Bortsat”. 22
Cohn argumenterer for at gjennom den språklige uttrykksmåten som benyttes,
kan man høre en evaluerende og ideologisk farget stemme, som er bærer av og
avgjørende for tekstens norm. 23 Denne instansen i teksten, som kommer
tydeligst fram i de ”tekstlige øyeblikkene” fortelleren beveger seg bort fra en
dominerende fortellerposisjon, er det Cohn omtaler som ”den andre
forfatteren”. I analysen av ”Bortsat” vil jeg forfekte det synspunktet at ”den
andre forfatterens” inngripen og funksjon er avgjørende for tekstens intensjon
og verdisystem, og følgelig for den tematikk som fortellingen bærer fram.
Tidsaspektet
Handlingsreferatet innledningsvis er meget enkelt og gir oss kun hovedpunktene
i handlingen, som viser en enkel, litt sentimental fortelling med lykkelig
utgang. Men går man inn på den tidsmessige plasseringen av handlingselementer,
viser det seg at rekkefølgeplasseringen av handlingselementer bidrar
til en forståelse av innholdet. Fortelleren griper inn gjennom den måten han
arrangerer og kombinerer handlingselementene på. Denne tilretteleggingen
viser hvilke hendelser som vektlegges, og som av den grunn får tematisk
betydning.
22 Cohn 1999 lanserer dette begrepet i en analyse av Thomas Manns Death in Venice i artikkelen “The
’Second Author’ of Death in Venice”.
23 Cohn belegger sitt begrep “the second author” i språklige indikasjoner, ”as it emerges from the language he
employs in telling the story (...) His personality stands out most clearly at those textual moments when he
departs furthest from straightforward narration, when he moves from the mimetic, storytelling level to
the nonmimetic level of ideology and evaluation.” (Cohn 1999, s. 132-133, min utheving.)
52