Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Ragnhild Rossvær
Pedagogikk og kjærlighet
Regine Normanns romaner Barnets tjenere (1910) og
Faafængt (1911)
To av Regine Normanns romaner handler om Ragna Størk, en skomakerdatter
fra Nordland som blir lærer i Kristiania. Bøkene er av de mer ukjente i
forfatterskapet, men de gir et godt bilde av ulike kvinners liv i Norges hovedstad
for snart hundre år siden, særlig blir de kvinnelige lærernes personlige og
yrkesmessige situasjon belyst.
I denne artikkelen vil jeg følge Ragna gjennom begge romanene, men jeg vil
bruke størst plass på den første, som forteller historien til to generasjoner
lærerinner, representert ved Kari Lund og Ragna Størk. Ragnas refleksjoner om
pedagogikk er sentrale i romanen, og en vitenskapelig bok som var populær
lesning i samtidens Norge: Naturens lov i aandens verden av den engelske teologen
Henry Drummond, er gitt stor innflytelse på hennes tilnærming til skolehverdagen.
Framstillingen av det pedagogiske grunnsynet til den bevisste
pedagogen Ragna gjør romanen til en kulturhistorisk verdifull bok, og hever
den til en av de mest interessante romanene i Regine Normanns forfatterskap,
slik jeg ser det. I Faafængt følger vi Ragna et par år videre i livet. Denne bokas
tema er hennes vanskelige valg mellom ekteskap og videre yrkesliv.
Kvinner i læreryrket
Først noen historiske fakta om hvordan kvinners veg til kateteret artet seg.
Siden midten av 1800-tallet har det arbeidet kvinner i skolen i Norge. Først var
det bare som hjelpelærere uten fast ansettelse i småbarns- og håndgjerningsskoler,
men fra 1860-årene 28 kunne de få fast arbeid i skolen.
I 1889 29 fikk kvinner adgang til alle stillinger i folkeskolen, og året etter fikk
kvinner begynne på statens lærerskoler. 30 Tromsø Seminarium hadde kvinnelige
28 Landsfolkeskoleloven av 1860 og Byfolkeskoleloven av 1869.
29 Folkeskoleloven av 1889.
30 Seminarloven av 1890.
75