Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

holder avslutningen fram mulighetene til å leve et godt liv. Boka åpner med en
klage over urealiserte drømmer, og dette gir undertone av tap og pessimisme til
romanen, men den ender med at Ragna ser fram til å møte skolehverdagen
igjen. Hun søker til kapellet til St. Josef. Der ber hun denne bønnen for
framtida: ”Gi mig et aldrig svigtende hjertelag for barnene paa skolen.” (Ibid.,
s. 132.) Kanskje er bønnen om styrke, i tillegg til å være religiøst betinget, et
uttrykk for en viss engstelse hos Ragna for at hennes yrkesgjerning i framtida
ikke skal kompensere, verken for tapet av familieliv eller for en knust drøm om
å gi hvile og trøst til andre, men hun har likevel et klart alternativ.
I Faafængt argumenterer Ragna kraftig for at det må være mulig for kvinner å
beholde arbeidet sitt, selv om de gifter seg. Romanen skildrer i hovedsak
hvordan kvinner som både vil ha et selvstendig yrkesliv og ekteskap, kunne bli
tvunget til å velge en av delene. Men på tross av at Ragna i begynnelsen av
boka er desillusjonert som en følge av motgangen i skolen, er hun ikke villig til
å oppgi yrket sitt. Hun opplever tydeligere og tydeligere at det er elevene hun
vil prioritere. Barna har gitt henne den støtten hun har hatt behov for, selv om
det har vært vanskelig å fokusere på dette i hverdagens slit.
Som Kari Lund er Ragna Størk preget av ansvarsfølelse og kjærlighet overfor
elevene sine. Men samtidig viser begge bøkene at de kvinnelige lærerne den
gangen for hundre år siden ikke hadde overskudd til annet enn skolearbeidet.
De sliter seg tomme, og kjærlighetsforhold og etablering av egen familie framstår
som urealiserbart, selv for Ragnas generasjon. Slik blir også Ragna Størk
bærer av den tapsproblematikken som er så tydelig i forfatterskapet til Regine
Normann.
Sammenfatning
De pedagogiske overlegningene mangler nesten helt i Faafængt. Det er hovedsakelig
en roman om de første generasjonene yrkeskvinners utfordringer under
patriarkatet. Selv om dette i og for seg gjør romanen leseverdig som et uttrykk
for forhold i bokas samtid, oppleves den som lite original.
Barnets tjenere har i tillegg til kvinneproblematikken et innhold som hever denne
romanen til noe mer enn en kvinneroman. I virkelighetens Norge raste en
teologisk debatt som romanen tar stilling til. Boka viser hvordan den unge
Ragna har tatt inn over seg at vitenskap og kristendom kan forenes, og
91