Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Det jeg har erfart som en spesiell tiltrekningskraft for barn i dette eventyret, er
den magiske bukken: Ringelihorn. En hjelper som kommer når prinsen er i
nød, dersom han lærer seg alle navnene. Ringelihorn holder ord og stiller opp
når det trenges. Men helt til slutt i eventyret, når prinsen og prinsessen av
Hildreland går til stallen for å takke bukken for alt den hadde gjort for dem, er
den vekk. Og prinsen har glemt alle navnene… Men det har ikke ungene som
har hørt eventyret! Nærliggende spørsmål for barn vil være: Når bukken ikke
lenger er i stallen, hvor er han da? Er han tilgjengelig for meg, når jeg er i nød?
Grensene mellom fantasi og virkelighet er mer uklare for barn enn for voksne.
For barn kan bukken fremstå som et symbol for konkrete hjelpere i eget liv,
som foreldre eller andre viktige personer, eller som et symbol for fantastiske/mirakuløse
fenomener. Ut fra mitt voksne perspektiv fremstår Ringelihorn
også som et slags Jesussymbol (”kall på meg og du hjelpen skal få”, han er
allvitende, osv.). Den religiøse symbolikken er sannsynligvis nærliggende for
voksne som kjenner religiøse fortellinger. Metaforer og symbolbruk treffer
hver og en på svært forskjellig måte, og det er det som er så genialt med
eventyr!
Barn får en bit av seierens gevinst…
”Ringelihorn” er et eventyr barn vil høre på nytt og på nytt. Det kan være
mange ulike motiver for å ville høre et eventyr, men jeg er av den oppfatning at
de forhold som er fokusert på i denne artikkelen, er av større betydning enn
det foreldre og ansatte i barnehage, skole og andre institusjoner er bevisst på. I
møtet mellom barn og ”Ringelihorn” får barn mulighet til å komme nær noen
av de spørsmål som er mest spennende for dem: Hva innebærer det å være et
menneske? Hvilke sorger og gleder kan man møte? Hvilke følelser kan vekkes i
oss? Hvilke holdninger og handlinger fører noe godt med seg? Hva er viktig i
mitt liv? Hvem vil jeg ligne?
Når barn blir oppslukt i et eventyr innebærer det også at de påvirkes. Det å gi
seg hen innebærer å påvirkes uten egentlig å være klar over det. Fortellinger har
derfor stor makt, på godt og ondt. I helteeventyr, som ”Ringelihorn”, handler
en viktig del av påvirkningen om de erfaringene barnet sitter igjen med etter å
ha identifisert seg med helten og på fantasiplan tatt del i utfordringer, strabaser,
valg, nederlag og seire. Følgende sitat fra en artikkel av Marit Akerø synes jeg
sier noe vesentlig:
144