Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

metoder har ikke fått gjennomslag. Hun har heller ikke støtte i
”Lærerindeforeningen”. Ragna bor alene i Kari Lunds leilighet, som hun arvet,
for faren, som hun fikk til å bo hos seg, er reist tilbake til Nordland etter et
kort opphold. Han trivdes ikke i byen. Ragna har ingen nære venner, og hun er
desillusjonert. En eneste gang kommer Ragna inn på sin kritikk av skolen, og
det er i en oppgitt tone:
90
Hun hadde raad til at bie tidens fylde, og da om ikke før skulde de faa
sande hendes ord: At folkeskolen, som den nu var indrettet, hos altfor
mange barn forkvaklet evner og instinkter og gav litet ly for det, som
skulde vokse og utvikles hvert paa sin maate. (Ibid., s. 8.)
Når Berger frir, blir hun svært glad, selv om hun egentlig ikke er lykkelig
sammen med han. Han avskyr alt som har med kvinnefrigjøring å gjøre, og han
er sykelig sjalu på arbeidet hennes. Når Ragna, etter lang overveielse, sier at
hun vil beholde arbeidet i skolen også etter giftemålet, blir han rasende: ”ut
skal du av den mannevonde daareanstalten, du er paa” (ibid., s. 50), brøler han
til henne.
Del I ender med at Ragna tar permisjon fra arbeidet og reiser til Tyskland
sammen med Margit Erle, venninnen fra pensjonattiden i den først boka. Dette
året skal Ragna bruke til å bestemme seg enten for giftemål med Henrik eller
for skolegjerningen.
Del II, som bare er på 22 sider, foregår i et fjellområde i Tyskland. Ragna er nå
inne i siste del av friåret. Hun har lest i en norsk avis at Henrik Berger har
giftet seg med pensjonat-vertinnen, og det smerter henne, for hun hadde
bestemt seg for å gifte seg med han, men ville vente til hun kom hjem med å
fortelle ham det. Slik forspilte hun sjansen til å få han, mener hun, og hun
martres av sorg og skyld. Men i det siste kapitlet har Ragna forsonet seg med
situasjonen. Hun tenker framover, og nå lengter hun tilbake til elevene og
skolen.
Fortellingen om Ragna Størk viser en kvinne som mister mulighet til ekteskap,
men som ikke knekkes av savn og smerte etter tapet av mannen. Selv om de to
gangene tittelen ”faafængt” nevnes i romanteksten, er i fortalen og i
forbindelse med hennes sorg over at drømmen om mann og hjem er knust, 39
39 Ragnas reaksjon er slik etter at hun har fått greie på at Henrik Berger har giftet seg med en annen: ”Aa
gud, aa gud! Faafængt og spilt, det som alt det andet hun hadde villet!” (Normann 1911, s. 125.)