Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

vise identiteten mellom lover som styrer natur og ånd: Naturvitenskapens
biogenese (liv skapes bare av liv) er religionens gjenfødelse. Degenerasjon er
menneskets synd. Når organismen rykkes ut av sine naturlige omgivelser, dør
den, og tilsvarende består den åndelige død i at mennesket er rykket ut av sitt
naturlige samfunn med Gud.
Både vekst i naturen og åndslivets vekst er en hemmelighetsfull utfoldelse av
det skjulte liv i Kristus. Dette kommer Drummond fram til ved å fastslå at
veksten i naturen er preget av en umiddelbar livsutfoldelse i organismen som
ikke er basert på arbeid eller streben, men som foregår i en indre, skjult og
hemmelig prosess. Dette finner han igjen i menneskets åndelige vekst, som
heller ikke skjer via arbeid og streben, men er en hemmelighetsfull utfoldelse
av ”Kristus-livet” – et liv i Gud.
Og mens naturvitenskapen betegner liv som ”levende sammenheng mellom de
korresponderende naturprosesser”, bestemmes det evige liv av den fullkomne
korrespondansen med den åndelige omgivelsen – som er Gud. Slik
Drummond utlegger det, ble denne korrespondansen mellom Gud og
menneske fullkommen ved at Guds sønn kom til jorda.
I naturen ser vitenskapen bestrebelser på å bevare arten og hindre den fra å dø
ut. Drummond viser til formuleringer som ”Kampen for tilværelsen” og ”Den
sterkestes rett”, og han finner at det er på samme måte med menneskets
bestemmelse som kristen. De frelste og de rett-troende vil overleve, mens
hedninger utsettes for utslettelsesmekanismer. En kristen har en umiddelbar
forbindelse til det guddommelige. Han spør retorisk: ”Når fuglen er en
inkarnation av fuglelivet, kunde da ikke en kristen være en aandelig inkarnation
av Kristus-livet?” (Drummond 1906, s. 209.)
En viktig forskjell mellom den ortodokse teologien og Drummonds
utlegninger er at mens ortodoksien mente at bare det naturlige kan være
gjenstand for forskning, mens det åndelige er ”aapenbaret” – og dermed
mysterier som ikke er tilgjengelige for menneskelig iakttaking – så mente
Drummond at det åndelige, i like stor grad som det naturlige, kan være
gjenstand for undersøkelse, og at mange av religionens dogmer er mulig å
iaktta for mennesker. De kan dermed sammenlignes med vitenskapelige
kjensgjerninger. Drummond mener at vitenskapen vil gjøre det mulig litt etter
litt å se at det overnaturlige er naturlig, og samtidig med dette vil det naturlige
83