Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

hjemmemiljøet brukes lite tid på. Her gis det derimot en arena for å komme
nær ordentlige, viktige, betydningsfulle livsspørsmål – og dermed også
moralske spørsmål. Hva innebærer det å være menneske? Hva må til for at ting
skal gå bra?
Gjennom å identifisere seg med prinsen og ta del i hans opplevelser får barn en
unik mulighet til å komme nær ulike følelser; kjenne på dem i seg selv og få satt
ord på dem. Jeg vil konkretisere dette gjennom å trekke ut noen sitater fra
eventyret:
”Og mor hadde han ikke (…) og det var jo all rimelighet for at sykdommen
hadde fått gjort det av med kongen, innen prinsen kom tilbake”
I eventyret presenteres vi for en situasjon som vil treffe de fleste barn hardt og
dypt: En prins (et barn) som har mistet mor og nå står i fare for å miste far!
Angsten for at de nærmeste omsorgspersonene skal dø fra oss; det å bli forlatt
og alene i verden, er noe vi har i oss fra svært tidlig i livet. Denne angsten
kjenner barnet svært godt fra sitt eget liv, men det er nødvendigvis ikke en
erfaring som er språkliggjort. ”Ringelihorn” gir barn et tilbud om å komme nær
denne skrekkinngytende situasjonen gjennom å ta del i en annens historie. Og
ikke bare det: Konteksten her er eventyrets. Begynnelsen ”Det var en gang”
indikerer en lykkelig slutt. Nettopp denne forvissningen om at det vil gå bra,
gjør at barn kan tillate seg å leve med i en fortelling med et så angstvekkende
tema.
”Jeg er likesæl med enten far din lever eller dør”
Møtet med risen i ”Ringelihorn” gir mulighet til å komme nær ondskap og
umenneskelighet. Risen har ikke noe hjerte, han bryr seg ikke om andres
lidelse. Enda risen blir forklart situasjonen med prinsens døende far, gjør ikke
dette inntrykk. Risen er ”likesæl”, han mangler rett og slett empatievne. Prinsen
derimot involverer seg stadig i andres ve og vel og fylles av følelser på godt og
ondt. Han er i likeverdige relasjoner til sine hjelpere. Han gir av seg selv, både
til kjerringa som dukket opp i hagen, og til bukken. Han snakker til dem på en
respektfull måte, han viser omsorg og takknemlighet. Ikke minst bygges disse
relasjonene på tillit. Dermed legges grunnlaget for at prinsen kan komme
videre i livet sitt gjennom at han selv kan få ta imot det de andre har å gi.
136