Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Tallaksen vinner Paulina for sin sak, og ender med at Paulina dør i troskap mot
en Øra-Jon som er fordrevet fra bygda av broder Tallaksen og Paulinas mor.
Det er imidlertid også riktig at romanen både inneholder mange andre karakterer
enn Paulina og Øra-Jon og forteller flere andre historier enn bare den om
Paulina og Øra-Jon. Det er til og med slik at flere av romanens til sammen 17
kapitler i sin helhet er viet karakterer og hendelser som ikke er direkte involvert
i hovedhandlingstråden. Fortellingen om handelsmannens mor og nysola
opptar et helt kapittel, og kan knapt betraktes som viktig for hovedhandlingstråden.
Den tilbakeskuende historien om Lars-Johan Elses overnaturlige
opplevelser i forbindelse med sin fars død, opptar forholdsvis mye plass i
romanen, men fortoner seg som perifer i forhold til hovedhandlingstråden selv
om både fortelleren (Lars-Johan Else) og tilhøreren (Paulina) er aktører i
hovedhandlingen. Det samme gjelder for Lars-Johan Elses historie som
forklarer hvor rikdommen på Raen kommer fra.
At bestemte deler av en roman ikke bidrar til hovedhandlingstrådens fremdrift,
betyr ikke at slike deler ikke har noe å gjøre med hovedhandlingstråden.
Skildringer av vær og vind, og til og med karakterenes ansikter og bekledning,
bidrar sjelden til fremdriften av handlingstråder, men oppleves likevel som
legitime bestanddeler av dem, antakeligvis fordi slike beskrivelser ofte fungerer
som forutsetninger for at handlingstråder skal kunne forstås. Slik kan det også
være med innskutte historier. Den lange historien om Øra-Jons konfirmasjon
er ikke nødvendig for hovedhandlingens fremdrift, men oppleves som legitim
fordi den gir verdifull informasjon om en hovedaktør i handlingen. Problemet
med de ovennevnte historiene i Krabvaag er antakeligvis at de ikke er
nødvendige for fremdriften av hovedhandlingstråden, og at de i tillegg oppleves
som for lange og omfattende til at de bare kan oppfattes som bakgrunnsinformasjon
om karakterer og settinger.
I de forskningsarbeidene som omhandler Krabvaag, viser det seg at
vurderingene av romanens kvalitet i flere tilfeller baserer seg på en oppfatning
av hvor godt folkelivsskildringene og kjærlighetshistorien er integrert i hverandre.
Tre synspunkter skiller seg ut, og Hans Henrik Jensens er det desidert
mest kritiske.
Hans Henrik Jensens utgangspunkt ser ut til å være at Krabvaag er en form for
heimstaddiktning, og han bruker all sin kunnskap om Vesterålens historie og
geografi til å dokumentere at romanens Krabvaag er modellert over forfatter-
29