Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

sagnsamlingene, men også i romanene, hvor det er et kontinuerlig spill mellom
det som kan forklares og det uforklarlige 76 .
I denne analysen vil jeg både ta utgangspunkt i generell teori om sagnsjangeren
og samtidig nærlese teksten med utgangspunkt i Gérard Genettes Narrative
Discourse (1972). I Norge har Petter Aaslestad jobbet mye med narratologisk
tilnærming til tekster, og hans Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori (1999)
er et supplement til Genette. Hovedvekten i lesningen min vil ligge på
fortellingens nivåer og på fortellerstemme, personstemme og hvem som er det
sansende senter i teksten, hvem som ser, hører osv. Jeg synes det er spennende
å forsøke å avdekke hvilken holdning de ulike fortellerne som framtrer i boka
har til stoffet, og ikke minst hvilken holdning den eksterne fortellerinstansen
viser til stoffet og sannhetsgehalten i det som fortelles. Teksters betydning har
tradisjonelt ikke vært narratologiens område, men innenfor den narratologiske
disiplinen har det også utviklet seg en skole som ivaretar det fortolkende
aspektet 77 . En narratologisk tilnærming til tekster åpner også for tekstens
betydningspotensial. Etter min mening kan den hermeneutiske aktiviteten ikke
unngås når man arbeider med en tekst – å lese er en meningssøkende aktivitet.
Narratologien har sine fortrinn i sin grundighet. Gjennom et fokus på både
fortellerstemme, personstemme og sansningssenter kan man også avdekke
teksters tematikk.
Narratologien er en strukturalistisk retning, hvor forfatteren isoleres fra
tekstanalysen og teksten betraktes som en autonom størrelse. Jeg føler meg
likevel fri til å ta med betraktninger omkring forfatteren i forhold til det
skrevne. Her slutter jeg meg til Petter Aaslestad (1999), som sier at i enkelte
tilfeller tror han tiden er moden for å problematisere den noe forenklede
forestillingen om forskjellen på forfatter og faktisk forteller 78 . Jeg mener at
fortellerstemmen i Nordlandsnatt ligger nært opp til den faktiske Regine
Normann, som drev som entertainer og fortalte sagn fra Nordland. Den
faktiske Regine trodde nok på det hun fortalte. Ifølge Willumsen (1997) kretset
Regine Normann rundt det overnaturlige hele tiden mens hun bodde i
hovedstaden. Hun mente at de døde også gikk igjen der. Den samme tilliten til
76 De biografiske opplysningene om Regine Normann i denne innledningen er i hovedsak hentet fra
Willumsen 1997 kapittel IV og fra Willumsens avhandling om Normanns forfatterskap 2002.
77 I Norge tilhører blant andre Petter Aaslestad, Jakob Lothe, Leif Johan Larsen og Liv Helene
Willumsen denne retningen.
78 Se Aaslestad 1999, kap. 7. ”Fortellerstemme. Personstemme”.
217