Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

menneske. Gjennom drøfting av eventyrets mytiske aspekter synliggjøres dets
appell også til voksne lesere.
Aud Tåga trekker i sin artikkel ”Regines fantastiske verden” opp linjer mellom
moderne fantastisk barnelitteratur og Regine Normanns eventyrdiktning. Hun
argumenterer for at Regine Normanns tekster er like inspirerende og
ansporende for barn og unge som ettertraktet litteratur av typen ”fantasy” og
”Harry Potter”. Dette underbygges ved resultatene av flere prosjekter der barn
og unge illustrerer Regine Normanns eventyr. Enten de unge illustratørene
befinner seg i Norge eller i Russland, er arbeidene farget av innlevelse i og
fascinasjon over eventyrene, og de utfolder de stor kreativitet i møte med
Normanns eventyrtekster.
Jon-Egil Korsvold behandler i sin artikkel ”Fargevalg” ut fra religionshistorisk
ståsted fargesymbolikken i Regine Normanns eventyr ”Prinsessen som gikk til
jordens hjerte”. Han peker på tangeringspunkter mellom Normanns eventyr og
store episke beretninger som Ringenes herre av J.R.R. Tolkien og bøker av
Robert E. Howard. Artikkelen avspeiler det allmenne preget ved Normanns
eventyrtekst og framhever det store fortolkningspotensialet teksten rommer.
Katrine M. E. Strøm tar i sin artikkel ”Solide Regine” opp spørsmålet hvordan
gamle eventyr møter et ungt publikum av i dag. Strøm er scenekunstner og har
sammen med teatergruppen Teater klubb `81 fra Andøya i Vesterålen satt opp
hele seks eventyr av Regine Normann. To av disse er satt opp uten ord, noe
som muliggjør forestillinger i utlandet. Slike forestillinger er blitt framført på
teaterfestivaler i Litauen og i India. I artikkelen reflekteres det over hvordan
eldre tekster best mulig kan benytte seg av et språk som når den unge
generasjonen av i dag, en ”MTV-generasjon” som er vant med et ganske
annerledes mediebilde enn det som fantes da Regine Normanns eventyr først
kom ut.
To artikler i denne bolken dreier seg om Regine Normanns sagnsamlinger.
Den første er skrevet av Ann Sylvi Larsen, som i artikkelen ”Regine Normanns
Nordlandsnatt. En narratologisk og tematisk analyse” utforsker fortellingens
strukturer i Regine Normanns første sagnsamling, publisert i 1927. De ulike
sagnene i Nordlandsnatt holdes sammen av en rammefortelling, og mange sagnfortellere
er i aksjon. Blant annet tar artikkelen opp hva slags holdning til det
fortalte som kommer fram gjennom de ulike fortellernes stemmer. Larsen viser
18