Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

merkverdig hendelse som både forteller og tilhører hevder å være sann. Det
utspiller seg i grenselandet mellom det forståelige og det uforståelige, mellom
det virkelige og det uvirkelige. Det er en fortelling hvor innholdet verken kan
avfeies eller bekreftes. I kontrast til eventyret trenger ikke fortellingen ende
lykkelig. Svært ofte er slutten tragisk eller åpen, og den kan være både
skremmende og urovekkende for tilhørerne.
De fleste sagnene som fortelles i Nordlandsnatt, er både skremmende og
urovekkende. Flere av fortellingene handler om ”dauinger” som føler seg
forsmådde, og som kommer tilbake for å hevne seg – enten på en utro
ektemake eller kjæreste, som i fortellingene om ”Andrekjerringa” og ”Jenta
som lovte kjæresten sin troskap i livet og i døden”, eller for å hevne en urett
som er begått på havet, som i sagnet ”Gravhelg”. Det er også sagn om
fegdvarsel 81 og om underjordiske hjelpere som varsler om uvær på havet.
I over halvparten av sagnene fortelles det om samisk trolldomskunst. En
gjennomgangsfigur er Finn Jonetta, som kaster trolldom over folk og fe på
gården til Mekkel og Johanna fordi hun ikke får det hun ber om. Finn Jonetta
figurerer i hele seks av de femten fortellingene, og det er skremmende ting som
hender i hennes kjølvann. Det berettes om hvordan hun kommer med
besvergelser før uhyggelige ting begynner å skje. Slik beskriver Johanna henne
før galten deres gikk inn i bakerovnen: ”Men da satte ho Finn Jonetta i å le,
trev tiggerposen sin, tviet tre ganger og la på dør så snarføtt at komagsålene
knapt nok subbet mot gulvfjelene.” (Ibid., s. 13.) I en annen fortelling går
hesten til Mekkel og Johanna fra forstanden etter at Mekkel hadde kjøpt ut
sønnen til Finn Jonetta fra fembøringen de eide sammen: ”Men da skulde du
ha sett ho Finn Jonetta. Hun svor og raste så det var nifst å høre på. Og
fembøringen skulde ulykken være efter, så lenge det fantes flisen igjen av den.”
(Ibid., s. 15.)
Gammel Rubert forteller to historier om en annen same, Bjønn Jørn, som han
betegner som ”Svergeslapp”:
220
Men han var et villsinna ubeist av et menneske, og gud nåde den som
hadde nokke uteståandes med han.
Og så var han så besett til å trolle – ja det gikk det ord om ham at han
kunde mane draugen op av havsjupet og kobben innafor skuddvidde.
81 Fegdvarsel: Varsel om dødsfall, å ”være feig” betyr å være merket av døden.