Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

setter prinsen seg på ryggen til bukken. I full fart rir han mot toppen av slottet
og tar med seg prinsessen. De drar over berg og dal til kopperslottet. Risen vil
ha prinsessen, men prinsen kapper hodet av ham, tar med katta og drar heim til
kongen. Der er det landesorg fordi kongen alt er død. Da husker prinsen de tre
kattehårene og drypper tre dråper blod i kongens verk. Kongen livner til, ser
prinsen og prinsessen, kattehammen som ligger på gulvet, og bak den står hans
egen bortkomne dronning. De feirer bryllup for prinsen og prinsessen, men
når de skal gå i stallen for å takke bukken er den borte, og regla har prinsen
glemt.
Eventyrene til Regine Normann, som var født i Bø i Vesterålen i 1867, fenger
barna veldig. Regine Normanns diktning er forankra i nord-norsk miljø og
nord-norsk lynne. Hun hadde allerede som ung lærer stor glede av å fortelle
eventyr for barna, slik som hun hadde hørt det av sin mor. I eventyrene kom
Regine Normanns kunstneriske originalitet fullt til sin rett, og hun hadde evnen
til å se det mystiske i det realistiske. Mange av eventyra som handla om draug
og trollskap, visste hun ikke bare var fantasi, men like mye et folkelig uttrykk
for makter som befolkningen var omgitt av og som de fortolket på sin måte. I
1925 ga hun ut sin første eventyrsamling, Eventyr, og i 1926 kom Nye eventyr.
Regine Normann er selv eventyrforteller og har dermed ikke slik som
Asbjørnsen og Moe det problemet at hun skulle være tro mot kildene og gjengi
eventyrene mest mulig i den form de ble fortalt i. Hun skapte sin egen
eventyrstil, og eventyrene hennes ligger derfor i grenselandet mellom
kunsteventyr og folkeeventyr. I min sammenheng, hvor jeg skal se på resepsjonen
av eventyret ”Ringelihorn”, vil jeg klassifisere dette spesielle eventyret
som et kunsteventyr inspirert av folkeeventyret. ”Ringelihorn” er et universelt
eventyr. Det viser den alltid pågående kampen mellom det gode og det onde,
hvor det gode vinner fram til slutt. Normanns eventyr ble fortalt for barn og
nedskrevet som litteratur for barn. Eventyrene er også veldig godt likt av barn i
alle aldere nesten hundre år etterpå. Det lyser formelig av øynene til 2.klassingene
når læreren leser eventyret.
Artikkelen
Denne artikkelen tar for seg resepsjonen av eventyret ”Ringelihorn” i en 2.klasse
og en 4.-klasse. Resepsjon defineres som virkning av en tekst eller av en
litterær tendens eller retning på en leser eller lesergruppe (Lothe m.fl. 1997, s.
148