Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

En viss teoretisk påvirkning fra naturalismen er vel også mulig, men den
personlige innflytelsen fra H. E. Kinck og Tryggve Andersen har nok vært
sterkere. Som kunstner følte hun seg i gjeld til begge, 99 og Andersen er jo kjent
for sine omhyggelige bakgrunnsstudier for deler av sin diktning. 100 Som vi skal
se, har Regine Normann basert sine nordlandsfortellinger på en liknende
grundighet, og det er med utilslørt glede hun i et brev heim (24.07.14) forteller
at forleggeren hennes, W. M. Nygaard, er på reise i Nordland, for ”saa vil han
fort se at ingen hittil har skildret Nordland som jeg”. Dersom Regine Normann
hadde lykkes fullt ut i denne målsettingen, ville resultatet uvegerlig ha blitt en
slags dokumentarromaner om autentiske forhold i landsdelen. Men hun lyktes
bare delvis, og det henger sammen med stoffets egenart og hennes eget
temperament.
Nå er vi i den heldige situasjon at vi kan sammenlikne store deler av diktningen
hennes med de faktiske forhold bak den, og det kunstneriske mål med det
faktiske resultat. Det skyldes opplysninger i brevene hennes, men også at
scenen for de fleste fortellingene hennes er kjent og kamuflasjen nokså
lemfeldig. Scenen er som regel Bø eller Trondenes (nå Harstad), Regine
Normanns heimbygder – Bø i sju romaner, begge sagnsamlingene og de fleste
mindre fortellinger nordfra, Trondenes i to romaner. Finnmark danner
bakgrunnen for én roman. For å vise hvor presis stedfestingen og den topografiske
beskrivelse kan være, skal vi studere lokaliseringen av handlingen i
debutromanen, som på mange måter foregriper seinere tendenser i
forfatterskapet. (Derfor får den også uforholdsmessig bred plass i det
følgende.)
I Krabvaag (1905) lar scenen seg lokalisere ved hjelp av stedsnavn,
naturbilder o.1. Navnene Sortland og Eidsfjord (Normann 1905, s. 78)
peker mot Vesterålen. 101 Fra Krabvaag må en fare inn Eidsfjorden (ibid.,
s. 79), og ikke lenger borte enn at Jon kan fare dit på fest ei helg, ligger
Ramberg (ibid., s. 65). Det er ei grend i Bø hovedsokn, men selve
fiskeværet er i annekset, dvs. Malnes-fjerdingen (ibid., s. 4), som er skilt
fra Bø med lange myrer og vatn (ibid., s. 23 ff.). Prestegarden er i Bø.
Der skriver Jon seg inn som konfirmant (ibid.).
99 Se Regine Normann (1927): ”Det gav han mig” i Hans E. Kinck. Et eftermæle. Oslo, s. 39 ff.
100 Se Frik Hougen (1953): Tryggve Andersens Opplands-fortellinger i historie og tradisjon fra kansellirådens dager,
Oslo, s. 8 og passim.
101 Årstallene i parentes viser til førsteutgavene av Regine Normanns bøker.
247