Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

historiske, er det ikke slik at det å overholde flest mulig av kravene i en slik
definisjon automatisk betyr høy kvalitet – at vi har med en god roman å gjøre.
Jeg tror bestemt at noen av de beste historiske romanene svært dårlig lever opp
til for eksempel Georg Lukacs’ krav til denne romanformen, og det er han som
på en måte har satt normen med sin studie om ”den historiske roman”, opprinnelig
fra 1937, på tysk i 1955 og engelsk i 1962 som The Historical Novel. 42
Det er altså mulig for meg å hevde at Dengang - bare perifert og på dårlig vis
fungerer som en historisk roman, og samtidig mene at boken er vellykket og en
av forfatterens viktigste bøker.
For Lukacs er det et absolutt krav at de historiske prosesser bak en utvikling
står sentralt i en historisk roman. De historiske referanser må være mange og
betydelige, og fremstillingen av menneskeskjebner, skikkelser og handlinger må
være historisk motivert slik at personene blir bærere av historiens gang. Den
historiske roman må gi et helhetsbilde av samfunnet og drivkreftene bak
historien, slik at den historiske egenart i en gitt tidsalder bestemmer menneskeskildringen.
Den historiske roman i Lukacs’ forstand har sin egentlige
begynnelse med Walter Scott i 1814, og når også sitt høydepunkt der, for
resten av historien om den historiske roman er faktisk en forfallshistorie. Mot
et bakteppe av Napoleonskrigene har Walter Scott adgang til en tidsalder med
store omveltinger og endringer, hvor gamle tenkemåter og levesett bukker
under for nye. Dette skjer gjerne med stor vekt på å fremstille eller
kommentere krig og opprør, der virkelige historiske skikkelser trekkes inn. De
historiske personene tildeles nesten alltid biroller, mens de historiske
hendelsene utgjør et viktig og uomgjengelig bakteppe. Hovedpersonene og de
viktigste hendelsene og begivenhetene kan godt være oppdiktet, selv om de –
som hos Normann – kan bygge på modeller, overleverte historier, legendeaktige
beretninger fra en tid som ellers er borte og glemt.
Det er altså viktig at skikkelsene i den historiske roman fremstår som typer,
som representanter for drivkreftene i den historiske utvikling, og at de ikke
oppfattes som sterkt individualiserte eller som bærere av et ahistorisk, evig
menneskesyn. Ifølge Lukacs – og selvfølgelig også hans etterfølgere, mange av
dem sterkt kritiske til forgjengerens marxistiske overbevisninger – er
menneskehjertet faktisk foranderlig og aldeles ikke evig det samme til alle tider.
Det er også en interessant ekstra problemstilling knyttet til Normanns
42 Den engelske utgaven fra 1963 kom ut i Boston, på Beacon Press.
101