Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

En figur som broder Tallaksen virker ikke særlig realistisk, men etter bygdetradisjonen
å dømme er han tatt på kornet. Modellen var en predikantoriginal
som gikk under navnet Buktaler-Hansen eller Tjukk-Hansen, og han fikk
virkelig ”kjerringskyss” (ibid., s. 83) i si tid. Uttalelser i private brev tyder på at
Regine Normann har kjent han personlig og vært rystet over det primitive
gudsbegrep i hans menighet. Forresten har hun også sjøl stått modell – for
Paulina. Barndomsminnet (ibid., s. 72 f.) var eksempelvis hennes eget. Av
andre modeller skal bare nevnes Christoffer Pedersen, Nyke – mønsteret for
Dannel og hovedperson i sagnet om han (ibid., s. 75-81). Men også ellers har
forfatteren hatt dekning for skildringer av personer og hendinger. 105
Alt i alt er det et troverdig bilde Regine Normann har tegnet av natur, levevilkår,
folkeliv og mennesketyper, selv om hun har tatt kraftig igjen for det
vonde hun hadde lidt i Bø. For det er nokså dystert og ensidig, bærer preg av
oppgjør, er virkeligheten sett ”gjennom et temperament”, kort sagt. Når A. H.
Winsnes likevel med en viss rett kan framheve det objektive i miljøskildringen i
debutboka i motsetning til de neste, skyldes det nok dens lange tilblivelseshistorie
(minst 10 år), Tryggve Andersens rettledning og kritikk og forfatterens
usikkerhet på seg sjøl. 106 I de neste bøkene er modellbruken langt mer
gjennomført og pågående, forfatterens reaksjon på stoffet tydeligere og hennes
angrep mer direkte og utilslørt.
Vi ser det alt i Bortsat (1906). Scenen her lar seg identifisere ved hjelp av samme
lesemåten som vi har brukt på Krabvaag, for om vi i stedet for det umulige
Gansaas (for nært Harstad ifølge beskrivelsen) over alt leser Breivik (i riktig
avstand fra byen), stemmer det meste. De fire navnene fra Vesterålen –
Kjeipen, Rækstauren, Sørsand og Tinden – utgjør en nødvendig avledningsmanøver.
Her møter vi for første gang eventyrlandet Nordland i Regine
Normanns diktning, men så er Bortsat på sett og vis et stemorseventyr med
lykkelig avslutning. Den bortsatte Helga beveger seg i eventyrets besjelede
univers:
252
Dugfaret efter fasteren synte hende veien nedover mellem høie bregner
og knapsoløie, som nikket og svaiet i kvældkjølen. Det blaanet af
forglemmigei, det lyste af skogstjerne og øienstrøst, hanekam flammet
105 Barndomsminnet er nevnt i artikkelen om Regine Normann i With 1920 og Normann. Sagnet om Chr.
Pedersen er nevnt hos Straume 1964, bind 3, s. 493 f. Modellforholdet i Regine Normanns første
romaner er grundig utredet i et par hovedfagsoppgaver ved Universitetet i Oslo.
106 Se A.H. Winsnes 1923, bind 5, s. 502 og Normann.