Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

innens ”heimstad”, Bø i Vesterålen. Jensen erkjenner imidlertid også at
romanen ikke bare er viet bygdelivsskildringen, men også inneholder en
kjærlighetshistorie. Forholdet mellom bygdelivsskildringen og kjærlighetshistorien
betrakter Jensen som utilfredsstillende realisert:
30
Kompositorisk er ikkje romanen særleg vellukka. Folkelivsbilda, segnene
og handlingsepisodane står der side om side utan å smelte saman.
Romanen er så laust komponert at han fell frå einannan. Grunnen er
truleg at boka har to i og for seg usemjande mål: ei nøyaktig og detaljert
bygdelivsskildring og ei tragisk kjærleikssoge. 2
I sin analyse legger Jensen definitivt mer vekt på heimstaddiktningsaspektet
enn på kjærlighetshistorien. Som tittelen på Jensens avhandling antyder,
vurderes Krabvaag først og fremst som en roman som tar et oppgjør med
forfatterens ”heimstad”. Romanen skiller seg i så måte fra den typen heimstaddiktning
som priser livet på landsbygda.
Hans E. Kinck er også opptatt av forholdet mellom folkelivsskildring og
kjærlighetshistorie i Krabvaag, men er mer forsonlig i sin vurdering av romanens
kvalitet:
Bogen er egentlig en sørgmodig, fin liden kærlighedshistorie ude fra et
fiskevær nordpaa. Men indimellem og om den hænger og svaier, som
nette små guirlander, ustanselig skiftende billeder av natur og folkeliv. 3
Fra Kincks perspektiv er folkelivsskildringene sjarmerende, men litt utvendige
og litt irrelevante i forhold til romanens hovedanliggende.
Å betrakte Krabvaag som en dårlig komponert roman er en mulig konklusjon,
men den bør antakeligvis ikke tys til før alle andre utveier er forsøkt. Liv
Helene Willumsen har forsøkt en annen utvei enn de to ovenfor nevnte.
Willumsen er enig i at ”romanteksten signaliserer to konkurrerende intensjoner:
folkelivsskildringen og det psykologiserende personportrett”, 4 men i
motsetning til Kinck og Jensen mener hun at de to intensjonene kan betraktes
som tilfredsstillende harmonisert i Krabvaag:
De motstridende intensjonene søkes fortelleteknisk harmonisert
gjennom en veksling mellom forgrunnshandling og bakgrunnslerret.
2 Jensen 1967, s. 87.
3 Kinck 1905, anmeldelse av Krabvaag.
4 Willumsen 2003, s. 246.