Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Når barn blir så fascinert av ”Ringelihorn”, handler det nok først og fremst om
at så mange ting er gjenkjennelig for barnet i dette eventyret. Hovedpersonen
er selv et barn, med følelser og væremåter som er kjente for lytteren.
Handlinger som beskrives er i hovedsak kjent fra barnets eget liv. Selv om ikke
barn som lytter er fra Nord-Norge, vil barn fra kyststrøk kjenne seg igjen i
naturbeskrivelsene av fjell, hav, himmel, morgenrøder og solnedgang.
I Gadamers terminologi kan vi si at det er så mange likhetspunkter i barnets og
eventyrets forståelseshorisonter at en horisontsammensmelting blir mulig.
Dermed blir det også mulig med en utvidelse av barnets egen forståelse. For
eksempel vil barn ha et begrep om det å ri, men i eventyret blir begrepsforståelsen
utvidet til å ri i lufta, gjennom at denne muligheten vises fram for
barnet.
Vi kan ikke vite hva barn oppfatter og erfarer i møte med ”Ringelihorn”, men
det vi kan vite er at i disse møtene finnes det uante muligheter; til å få
bekreftelse på seg selv og muligheter for tilegnelse av ny forståelse og nye
perspektiver. ”Ringelihorn” gjør rett og slett noe med barn. Barn holdes fast i
eventyrets grep og påvirkes gjennom å bli gjort delaktig i handlingsgangen og
konfrontert med eventyrets ”budskap”. Prinsens situasjon og de hendelsene og
dilemmaene han blir stilt overfor, griper barn sterkt følelsesmessig, på en måte
som gjør at de kommer forvandlet ut av fortellingen. Dette er teoretikere både
innenfor moralfilosofi og pedagogikk opptatt av (Løvlie 1993, Bjerg 1981,
1986, Akerø 1990).
I det følgende ønsker jeg å utdype dette fenomenet med at ”Ringelihorn” trollbinder
barn, ved å se på kvaliteter ved eventyr generelt og ”Ringelihorn”
spesielt.
Å få kontakt med et bredt følelsesregister er av vital betydning for barns
utvikling
Barn som blir invitert inn i eventyret ”Ringelihorn”, får være med i en
spennende fortelling, noe som i seg selv kan ha stor underholdningsverdi. Men
med på kjøpet får barnet være med på et møte med et innhold som riktignok er
et eventyr, men som intuitivt oppfattes som noe ut over det. Dette handler om
fantasifigurer, men det handler også om barnet selv.
Barnet møter i eventyret den samme opptatthet av eksistensielle spørsmål som
det selv har, men som det i den vanlige dagen i barnehage, skole eller i
135