Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Bertelsen forklarer det slik: ”gamle frøkenen (…) var blit sær og lei med
alderen og overmaate nøie med lekser og denslags, saa barna trivdes ikke ved
henne.” (Ibid., s. 102.)
Ragna ser at Kari er utkjørt, og påpeker at hun trenger hvile på søndagene for å
ha krefter til arbeidet på ukedagene, men hver helg må lærerne holde
søndagsskole. Ragna beklager seg på Karis vegne: ”Findes der, tror du, mellom
himmel og jord et arbeide, som mere æter en op paa kropp og paa sjæl, end
arbeidet med skolen?” (Ibid., s. 33.) De ansatte ved byskolen er alle ”Oldinger
før sekstiaaralderen” (ibid., 33), synes hun. Ragnas utsagn forsterker Karis egne
tanker om slitet med skolebarna.
Gjennom hele Barnets tjenere får vi et udelt positivt bilde av Oscar Myrvold.
Også han har brukt all sin kraft i skolen, men han er blitt en kjent og aktet
overlærer. På romanens siste tre sider sitter han ved Karis dødsleie. Hun vet at
hun skal dø, og nå er hun bare fylt av minner fra oppveksten i Nordland.
De to gamle drømmer seg hjem til kysten der de lekte sammen som barn.
Byens lyder blir havets dur, og Myrvold gjenforteller hvordan Kari, Jabbe og
han selv satt ytterst på berget og hørte havet kjærtegne revnene: ”som naar en
mor aander paa barnets saar for at svale verken.” (Ibid., s. 168.) Kari husker
havblikk i sol, og Oscar minner henne om måsen, som var ”hennes fugl”.
Romanen slutter med Oscar Myrvolds siste ord til Kari Lund: ”Alt, i kjærlighet
du aatte/ er dit evighetens eie.” (Ibid., s.169.)
Liv Helene Willumsen har vist at disse ordene ble skrevet ned av forfatteren
mange år tidligere, og to år etter at romanen kom ut, ble den samme
formuleringen brukt i et hilsningsdikt til Ludvig Skramstad ved hans død. 35
Mye av stemningen og naturelementene i Kari Lunds hjemlengsel preger diktet
til vennen, og det avsluttes med at en engel uttaler formuleringen som avslutter
romanen. I dag oppleves ordene gåtefulle og fremmede. Men de kan tolkes
slik: ”Din opplevelse av kjærlighet kan ingen ta fra deg. Den eier du i all
evighet”. Bevisstheten om den evige kjærligheten mellom Oscar og henne
hjelper Kari gjennom hennes siste dager.
35 Regine Normann ble kjent med maleren Ludvig Skramstad, som bodde i München, under et
utenlandsopphold i Oberbayern 1909–1910. Normann var på dette tidspunktet gift med Tryggve
Andersen (Willumsen 1997, s. 135-136).
80