Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

og i forlengelsen av det, problemstillingen livsgjerning eller ekteskap, dvs. kvinnesak.
96
Nord-Norge-stoffet viser langt allsidigere erfaringsbakgrunn og langt større
bredde. Regine Normann hadde inngående kjennskap til landsdelen fra sine
barne- og ungdomsår, for det meste som bortsatt eller bortgiftet; foruten
natur- og folkelivsbilder i mengder rommer det først og fremst konfliktmotiver
av mange slag – familie- og nabotvister, rase- og standsmotsetninger, religiøse
stridigheter – og selvfølgelig et helt arsenal av verdifullt tradisjonsstoff
(eventyr, sagn og annet folkloristisk tilfang).
Men Regine Normann nøyde seg ikke med erindringsstoff. Hun besøkte ofte
heimbygda, foretok stundom regelrette studieturer dit i anledning forfatterskapet
og søkte endatil stipend for å sette seg grundigere inn i samtidsforholdene.
97 Det hun søkte, var autentisk materiale til sine fortellinger nordfra,
ikke fordi hun manglet skapende fantasi, men fordi hennes kunstneriske mål
var å gi et så ekte og troverdig bilde av landsdelen som mulig. Kanskje mente
hun at de samtidige nordlandsdikterne hadde fortegnet forholdene. I alle fall
var sannhetskravet absolutt og må tidlig ha blitt grunnfestet i henne. En av
hennes kjæreste diktere – hun kunne han utenat lange stykker – var Petter
Dass, og det var nok med en viss stolthet hun skrev følgende dedikasjon i et
eksemplar av debutboka Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær:
246
Dog kan jeg det forsikre dig,
Hvad Maader, Skik og Sæder,
Som her beskrives hver for sig,
Gaar i sin' egne Klæder.
Jeg har ey udstafferet dem,
Med Glantz af fremmed Farve,
Men alting ført saaledes frem,
At hver sig selv kand arve. 98
96 Barnet er i brennpunktet i Min hvite gut og Usynlig selskap, lærerinnen i Barnets tjenere og Faafængt, som
sammen med ekteskapsromanene Stængt og Riket som kommer samt noen kortere fortellinger utgjør
Regine Normanns innlegg i kvinnesaken.
97 I et brev heim (11.12.06) sier hun at hun vil søke et stipend så hun kan komme seg nordover og
studere ”forholdene en smule” for sin ”ny bogs skyld”, det vil si Stængt. Stipendiet, på kr. 500, fikk hun
i 1908. Slike studiereiser foretok hun ofte seinere også. Regine Normanns brev til sin mor er i privat
eie.
98 Her sitert etter Seips utgave av Petter Dass’ Nordlands Trompet, s. 9.