Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hans Henrik Jensen<br />
Nord-Norge i <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong>s diktning<br />
Bygdekunstnere har ofte nok funnet forholdene heime trange, og sambygdingene<br />
uforstående, men de færreste har vel måttet grave arbeidene sine ned i ei ur<br />
for ikke å få dem ødelagt, slik <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong> måtte gjøre med sitt første<br />
manuskript. 94 Omstendighetene tvang henne til å søke framtida si i hovedstaden,<br />
og der ble det meste av hennes diktning til.<br />
Som utflyttere flest hadde hun en splittet heimfølelse, noe det ivrige medlemskapet<br />
i Nordlændingernes Forening vitner om. Med en del av sin personlighet<br />
festet hun seg til hovedstaden, med en annen del hang hun igjen i heimbygda<br />
si, og hun vedble å dyrke bygdebarnet i seg, ikke minst i sin diktning. Der kom<br />
hun til å pendle mellom to slags stoff, hvert med sine særpregede motiver, det<br />
ene med tilknytning til Nord-Norge, det andre til hovedstaden. Og selv om<br />
stoffblanding forekommer i enkelte verker, er regelen den at hun holder seg til<br />
ett av de to stoffområdene om gangen. 95<br />
Om en ser bort fra et par oversettelser, ei barnebok, avisartikler og lignende,<br />
best<strong>år</strong> <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong>s forfatterskap av følgende verker: ti romaner eller<br />
lengre fortellinger, to novelle-, to sagn- og to eventyrsamlinger. Av dem er åtte<br />
romaner, vel halvparten av novellene og omtrent alle eventyrene og sagnene<br />
bygd på nordnorsk stoff, det vil si 13 av 16 verker. <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong> var heimstaddikter<br />
først og fremst, og som sådan var det hun gav sine viktigste bidrag<br />
til norsk litteratur.<br />
Forskjellen mellom de to stoffkretsene gjelder selvfølgelig mer enn det geografiske.<br />
Hovedstadsstoffet er i det vesentlige bundet til en lærers erfaringer i<br />
og utenfor Oslo-skolen – vel oftest <strong>Regine</strong> <strong>Normann</strong>s egne ved Sofienberg,<br />
men perspektivet kan skifte. Stundom er elevene eller deres foreldre, stundom<br />
læreren i fokus. I første tilfelle har det gitt forfatteren oppslag til en rekke<br />
rørende småhistorier om skolebarn og deres p<strong>år</strong>ørende, eller påskudd til<br />
betraktninger om barneoppdragelse, i andre tilfelle et emne som lærergjerningen,<br />
94 Se Tanum 1950, s. 258-265.<br />
95 Stoffblanding er det f. eks. i Riket som kommer, der bimotivet ei nordlandsjente på avveier i hovedstaden truer<br />
med å avlede oppmerksomheten fra hovedmotivet søking etter gudsriket i en nordnorsk hverdag.<br />
245