Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Hans H. Skei foretar i artikkelen ”Dengang - som historisk roman” en vurdering
av Regine Normanns roman Dengang - i forhold til de krav til den historiske
roman som framsettes i Georg Lukacs’ klassiske studie fra 1937. Skei hevder at
Normanns historiske roman Dengang - er en av de beste i hennes forfatterskap,
men at den likevel ikke kan innfri de litteraturvitenskapelige kravene til
sjangeren ut fra den normen som er satt av Lukacs. Analysen viser hvordan
trekk ved Regine Normanns roman, stikk i motsetning til forfatterens uttalte
siktemål i forordet til romanen, motsetter seg tiljubling av et Nordland som
”svinder og dør hen”.
Malan Marnersdóttir utforsker i sin artikkel ”Dengang - i nordisk perspektiv”
Normanns historiske roman fra 1912 ut fra to synsvinkler. Hun ser romanen i
sammenheng med de nye nordiske forfattere fra landet, som begynner å skrive
i perioden rundt 1912, og i lys av den posisjon barn og hjem inntar i den
samtidige ideologiske debatt. Det siste knytter hun opp mot Ellen Keys
betydningsfulle bok Barnets århundrade, som kom ut i 1900. Dernest beskriver
Malan Marnersdóttir færøysk litteratur i den samtidige epoke og legger vekt på
litteraturens funksjon i nasjonal og regional bevisstgjøring.
Forfatterskapets sluttfase
Tredje bolken av Regine Normann i hundre år omhandler forfatterskapets sluttfase,
fra 1922– 1934, da Regine Normann utelukkende skrev tekster i det korte
formatet, tekster som kunne fortelles sammenhengende i en muntlig fortellesituasjon.
Det var i denne perioden Regine Normann publiserte sine samlinger
med eventyr, sagn og fortellinger.
Toril Sverdrup tar i artikkelen ”’Ringelihorn’ – en kilde til erkjennelse og vekst”
opp sin egen erfaring med formidling av Regine Normanns eventyr
”Ringelihorn” til barn. Hun påpeker eventyrets livgivende og positive verdier
og argumenterer for at eventyret er en kilde til livsmot og håp for barn – blant
annet på grunn av muligheten til midlertidig innlevelse i det skremmende og
vissheten om eventyrets gode slutt. Artikkelen drøfter kvaliteter ved eventyrets
form som er med på å fange barnet og dra det inn i eventyret. Hun
konkluderer med at barnet får innsikt og styrke gjennom Regine Normanns
eventyr ved at de opplever å få en bit av seierens gevinst.
Brit Arna Suseggs artikkel ”Prinsessen i tårnet” dreier seg om barns mottakelse
av Regine Normanns eventyr. Hun tar utgangspunkt i teoretikeren Wolfgang
16