01.12.2012 Views

Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Fisken greidde ikkje komme nær linsettingen hans uten å krøke seg fast,<br />

og føglan datt, bære han peika på dem med børsa. (Ibid., s. 57.)<br />

I det første sagnet som Kari Aronste forteller, er det også en same som er<br />

hovedperson, Ramn Ola, som hun benevner for både ”finnkall” og ”trollkall”<br />

(ibid., s. 22).<br />

I nordnorsk fortellertradisjon er det kjent og akseptert kunnskap at samene er<br />

trolldomskyndige, og at de kan hevne seg med trolldom n<strong>år</strong> de kommer i<br />

konflikt med nordmennene. Ifølge folkloristen Stein R. Mathisen (1990) st<strong>år</strong><br />

”gand-begrepet” nærmest som noe etnisk kjennetegnende ved den samiske<br />

folkegruppen. Disse forestillingene er gamle – vi kan finne sporene så langt<br />

tilbake som til den norrøne litteraturen. I forbindelse med misjonsvirksomheten<br />

på 1700-tallet ble samenes gamle religionsutøvelse forbundet med<br />

djevelens virksomhet, og forestillingen om at samen har vært forbundet med<br />

djevelen, har levd hardnakket videre i folketradisjonen 82 . Dette ser vi også i<br />

Nordlandsnatt. N<strong>år</strong> Mekkel forteller om Finn-Jonettas død i slutten av<br />

”Fegdvarsel”, sier han at hun stod i pakt med djevelen: ” Og da kreftene ho<br />

hadde å stå imot med var opbrukt, kom han ho hadde forsvoret sig til og<br />

hentet det hannes var.” (Ibid., s. 114.) Johanna, som tidligere har fortalt mange<br />

fortellinger om Finn Jonetta og trolldomskunstene hennes, tar avstand fra<br />

Mekkels utsagn: ” - Gud forlate din munn, Mekkel min, hvordan er det du<br />

snakker! Ho Finn Jonetta døde som et annet menneske og blev lagt i kiste og<br />

begravet på kristelig vis.” (Ibid., s. 114.)<br />

I denne sekvensen er det interessant å studere fortellerinstansen i teksten.<br />

Sitatene ovenfor er gjengitt i direkte tale. I den påfølgende sekvensen aner vi en<br />

større distanse til Johanna, og utover i avsnittet blir stemmen mer og mer<br />

farget av den eksterne fortelleren:<br />

Det eneste som kanskje var å hefte sig ved, var at hun efter døden blev<br />

sortblå i ansiktet og den venstre siden. Men det kom av at hun hadde<br />

sånn h<strong>år</strong>d en død og av slaget hun slog sig mot holken, sa Mekkel<br />

Johanna, som var et rettenkende menneske, og ikke vilde la motviljen<br />

hun bar på, få lov til å komme til orde efterat fienden var stillet for sin<br />

Gud og dommer. (Ibid., s. 114.)<br />

82 Se Stein R. Mathisen 1990, s. 63-73.<br />

221

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!