Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

I jungiansk terminologi vil prosessen fra å være fattigjente til å bli kongens
make, det vil si dronning, beskrives som en foredlingsprosess. Denne ytre
prosessen blir da et bilde på hennes utviklingsprosess mot et harmonisk og helt
individ. Et kongelig bryllup som sådant er ut fra en jungiansk tolking bildet på
maskulin og feminin forening på høyeste plan, som er individets (selvets)
fullkomne helhet (von Franz 1991).
Prinsen på den hvite hesten – uimotståelig for enhver kvinne
Når prinsen kommer ridende – enten det er på en hvit hest eller en havhest –
er det vanskelig for en kvinne å stå imot. Enten vi vil det eller ikke, så har
denne arketypen en fast og nærmest urokkelig plass i de fleste kvinners psyke,
kanskje like mye på det ubevisste som det bevisste plan. Vår fattige legdsjente
ble så besnæret av prinsen at hun valgte å bryte opp fra vante omgivelser til et
liv i isolasjon og tosomhet. For henne var kjærligheten til mannen mer enn nok
– på ett tidspunkt. Da frukten av kjærligheten, barnet, kom, og morskjærligheten
vokste seg like sterk som kjærligheten til mannen, kom også tiden for å
bli satt på prøve for kvinnen. I eventyret må kvinnen friste en ensom tilværelse
med sønnen sin, mens mannen er borte på havet. Hun må stole på at han
holder sitt løfte til henne om å sørge for dem begge to. Så lenge barnet
avhenger av henne, er Morsarketypen den rådende kraft i kvinnen. Hun lever
ut morsrollen med ro og fatning, selv om hun også lengter etter mannen sin.
Ut fra en jungiansk tolking lengter hun etter forening med sitt mannlige
motstykke, som skal bekrefte hennes tilstand på dronningnivå, det høyeste
nivå. Samtidig er det som mor at kvinnen får bekreftet sin urkraft. Morsarketypen
er det sterkeste og mest tilbedte bildet på det definert kvinnelige
(Neumann 1991).
Kjærlighet kan aldri eies
Regine Normann belyser i eventyret hvordan kjærligheten aldri kan oppfattes
som statisk og forutsigbar, men alltid i prosess og uten faste bånd. Kvinnen får
ikke beholde mannen sin fast hos seg, til tross for at hun elsker ham med en
total hengivenhet. Den eneste måten å beholde hans kjærlighet på er å gi ham
fullstendig frihet. Bevisene på hans kjærlighet er barnet og alle gavene som
skyller i land hver dag på øya. Prisen hun må betale for alt dette, er lengselen
og ensomheten, og dermed også usikkerheten rundt hennes egen identitet. For
hvem er hun egentlig? En konges make, mor til en prins – og likevel så alene
191