Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

Erna Myhre Storfjord
Regine Normann – ei sterk kvinne og et trygt
forbilde
Som lita jente satt jeg ofte sammen med farmor og hørte henne fortelle
eventyr. Mange av disse eventyrene var skrevet av Regine Normann, og det var
ikke merkelig at hun valgte nettopp disse eventyrene. Farmor kjente nemlig
Regine Normann godt, og forfatterinnen har mer enn en gang besøkt pappas
foreldre på gården deres, Solås, på Eidet i Bø i Vesterålen. Begge var de
interesserte i barn, og fordi farmor var lærer, hadde de et fellesskap der. Kan
hende utvekslet de erfaringer i så måte, og fordi farmor og farfar også var
levende interessert i alt som skjedde rundt dem, kan jeg tenke meg at de hadde
mange fine samtaler.
Farmor var en helt klar tilhenger av Regine Normanns eventyr og fortellinger,
og mer enn en gang fortalte hun hvor mye de hadde delt av tanker og
meninger. Regine Normann kom i alle fall til å bety svært mye for farmor,
kanskje mest av alt fordi jeg føler at Regine Normann våget å være så likefrem
som hun var. Interessen for eventyrene og fortellingene overførte farmor til
meg, ikke minst fordi hun i tillegg til å fortelle fra eventyrene, også fortalte om
kvinnen som stod bak dem.
Jeg var ei lita og svært leseglad jente. Jeg elsket å bli fortalt for, og fordi jeg var
så ung, var det selvsagt eventyrene farmor valgte først. Jeg hadde tidligere hørt
mange andre eventyr, men de eventyrene som Regine Normann hadde skrevet,
gjorde noe langt mer med meg enn andre eventyr. Ikke bare var de spennende,
men de beskrev et miljø jeg kjente godt og hvor jeg følte meg hjemme.
Samtidig hadde de i seg så uendelig mange drømmer for ei lita jente. Når fisk
og fugl fikk menneskelige trekk, kunne snakke og føre en langt av gårde, når
mennesker som ikke var så vellykkede, fikk hjelp og lyktes, de vonde fikk sin
straff og når ikke noe var umulig ja, da ble det også til at den vesle jenta lett lot
seg rive med og drog ut i sin egen eventyrverden.
Dessuten følte jeg meg som en del av eventyrene hennes, fordi jeg hadde
lengsler og utferdstrang, Denne kunne jeg få tilfredsstilt på min egen måte, når
jeg etter å ha hørt farmor fortelle, eller hadde lest eventyr selv, kunne la de
mange reisene, de mange fantastiske opplevelsene i eventyrene, leve videre i
282