Regine Normann i hundre år - Munin - Universitetet i Tromsø

(Ibid., s. 135.) Dette modellen har vært toneangivende for didaktisk tenking i
Norge fram til i dag.
Når jeg skal anvende Isers estetiske responsteori i en skolesammenheng,
knytter jeg dette til en av skolens sentrale oppgaver, nemlig å gi elevene
mulighet til å bygge sin egen identitet. Dette er også mitt hovedsynspunkt i
boka Verket – Leseren – Livet (2003). Forbindelsen til Iser når det gjelder
målsetting for arbeidet er temmelig klar på den måten at Iser snakker om
verkets effekt på leseren, og skolen har som målsetting å hjelpe eleven i
identitetsbyggingen (Susegg 2003, s. 72).
Når skolen skal oppfylle målsettinga om at elevene skal bygge sin egen
identitet, vil Isers teori, gjennom sin vektlegging av verkets effekt på leseren,
være banebrytende:
152
Bruken av Isers teori skal hjelpe oss på to måter. For det første til å
forstå lesinga som en trinnvis og dynamisk prosess. (…) Dernest skal
innsikten i teorien sette oss i stand til å lære elevene å lese på en slik måte
at målsettinga i L97 for både litteraturundervisning og identitetsbygging
kan bli nådd i størst mulig grad. (Susegg 2003, s. 81.)
Didaktikk har å gjøre med formidling og læring. I mitt prosjekt er det
norskfaglig kunnskap som står sentralt i undervisningsarbeidet. Innholdsmessig
er prosjektet knyttet til elvenes lesing av, innlevelse i og respons på
skjønnlitterære tekster. Rammefaktorene for undervisningsopplegget inneholder
både uttalte og ikke-uttalte forutsetninger. Blant annet vil litteraturvitenskapelige
metoder, slik de brukes og har vært brukt i skolen, i dette
prosjektet være å finne blant rammefaktorene for undervisninga. Det samme
gjelder kunnskaper om de aktuelle litteraturvitenskapelige metodene og
holdninger til disse. Hvis nye litteraturvitenskapelige metoder skal komme til
anvendelse i en skolesammenheng, må det arbeides med både kjennskap til
metoden, kunnskap om metoden og holdninger til det teoretiske feltet.
I Isers ”Wirkungs”-begrep ligger forestillinger om at leserens interaksjon med
skjønnlitterære tekster skal få betydning for leserens liv, eksempelvis ved hjelp
av innsikt i nye måter å tenke på eller forståelse av andre menneskers livssituasjon.
Av dette følger at det har stor betydning at innholdet i undervisninga
er tilpasset den enkelte elev. Bruken av Isers måte å tenke leseprosess på, setter
leseren og leserens forutsetninger i sentrum. Derfor er en tilpasning til den